Når Dagbladet bedriver historieforfalskning


Noen ganger velger man å skrive historien slik man ønsker at den var, gjerne på bekostning av hvordan den faktisk har vært. På fint kalles dette revisjonisme – på mindre fint kalles det historieforfalskning. Og revisjonisme, eller historieforfalskning, har gjerne en mer eller mindre skjult agenda.960x[1]

Når Dagbladet i Magasinet nylig skriver om det kristne ekteskapet, så tråkker de oppi et revisjonistisk gjørmehøl. For i artikkelen ”Polygami, utroskap og arrangert ekteskap” framstilles det kristne ekteskapssynet som gjennomgående negativt, åpent for polygamistiske tanker og langtfra så entydig som kritikerne av den nye ekteskapsloven skal ha det til. Et sammensurium an enkelthendelser og sitater og trender presenteres om hverandre for å underbygge påstandene, godt støttet av synspunkter fra én kilde – Dag Øistein Endsjøs bok ”Sex og religion”, med den fyndige undertittelen ”fra jomfruball til hellig homosex”.

Problemet er bare at påstandene ikke holder vann. Og den skjulte agendaen synes å være å fortelle at det ikke finnes noe rett og galt når det gjelder samliv. At du kan holde på som før. At ikke en gang de kristne vet hva de egentlig mener…..

I motsetning til hva Dagbladets hevder, er min påstand i denne bloggen følgende:

  1. Den kristne forkynnelsen om det livslange og monogame samlivet mellom mann og kvinne vært stabil – fra Jesus og fram til idag. Det gjelder selv om begrunnelsen for ekteskapet, vektleggingen av de ulike elementene i et ekteskap, har variert.
  2. Det monogame ekteskapet som sådan er ikke noen særegen kristen oppfinnelse, men heller normen for menneskeslekten til alle tider.

La oss gå løs på de enkelte påstandene.

”Kristne kilder gir ikke det monogame heteroekteskapet noen enestående stilling…….Hverken Paulus eller Jesus drøftet eller forbød flerkoneri.”

Ganske drøye påstander, så la oss begynne med noen sitater.

Jesus: ”Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.” Dette står å lese i Matteus 19,5 og Markus 10.8. Og ordet for de to er det greske ordet duo. De fleste mennesker forstår uten videre hva ordet duo betyr. To mennesker, de to. Det burde være tydelig nok. Forventer man mer enn dette, er man urealistisk. For på Jesu tid var monogamiet bortimot enerådende, og Jesus tar det som et selvsagt utgangspunkt. ” ….fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne”, sier han bare. Hvorfor skal man drøfte det selvsagte? Er det ikke slik at om Jesus hadde støttet flerkoneri, så ville han ha sagt noe om det? Jeg mener, Jesus var ingen reddhare! Og, generelt, å lage teologi ut fra hva Jesus ikke har sagt noe om er en heller tvilsom øvelse.

La oss gå over til Paulus. ”Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.” (Efeserbrevet 5, 31). Samme ordlyd som Jesus, og forøvrig et sitat fra første mosebok. Eller hva med denne, også fra Paulus: ”Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann.” (1. korinterbrev 7, 2). Og Paulus, i sine krav til kristne ledere (diakoner, eldste, tilsynsmenn), gjentar stadig kravet om at disse lederne må være ”én kvinnes mann”. Hvordan noe av dette kan tolkes til at Paulus var tvetydig eller ullen når det gjaldt polygami, er for meg en gåte.

”De første kristne hadde et gjennomgående negativt eller likegyldig forhold til ekteskapet”

La oss sitere Paulus – igjen. Denne gangen fra efeserbrevet:

” Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken. Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.”( Ef 5,31-33)

Kanskje ikke spesielt likegyldig. Paulus sammenligner ekteskapet med Jesus sitt forhold til kirken, forsamlingen av alle troende, som Jesus ga sitt liv for. En ganske heftig sammenligning. Han pålegger mennene å elske sin hustru som seg selv, vel vitende om at han skriver til grekere, som hadde svært lave tanker både om kvinnen og om ekteskapet. Om det er å nedvurdere ekteskapet, så skal jeg spise katten min!

En helt annen sak er det at Paulus argumenterer for det å leve ugift og avholdende – som han selv. Men begrunnelsen for dette er situasjonsbetinget; Paulus selv kom fra en jødisk bakgrunn, hvor det å gifte seg ble sett på som mannens selvsagte plikt.  ”På grunn av den nødstid vi lever i”, skriver han i første korinterbrev (7,26), ”mener jeg det er godt for et menneske å forbli ugift.” For Paulus – og andre kristne i hans samtid – regnet med at tiden før Jesu gjenkomst var kort, og de var utsatt for hets og forfølgelse. ”Jeg vil at dere skal slippe bekymringer”, skriver han (7, 32). Den gifte ville være opptatt av å være sin ektefelle til lags, den ugifte kunne helhjertet tjene Herren. Men Paulus forstod at folk var skrudd sammen forskjellig, og oppfordrer likevel til at man gifter seg om man ikke kan leve ugift. Å si at det betyr at ”Paulus mente ekteskapet var siste utvei for de som ikke klarte å styre seg” blir å snu det hele på hodet.

Vi går videre til Hebreerbrevet, hvor det står at ”La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren…..(Hebr 13,4 ). Ikke spesielt negativt eller likegyldig dette heller.

Om vi går litt fram i tid – la meg sitere fra en av kirkefedrene, Tertullian, skrevet rundt år 200 til hans egen hustru:

Hvor vakkert er det ikke, ekteskapet mellom to kristne, to som er ett i håpet, ett i ønsker, ett i det livet de har valgt, ett i den troen de praktiserer. De er som bror og søster, begge tjenere av den samme Herre. Ingenting skiller dem, verken i ånd eller kropp……de ber sammen, lovsynger sammen, de faster sammen, gir råd til hverandre, oppmuntrer hverandre, styrker hverandre. Side ved side går de gjennom vanskeligheter og forfølgelse, og de har ingen hemmeligheter for hverandre,…..” (http://www.tertullian.org/works/ad_uxorem.htm)

Men ekteskapet inneholder mange ingredienser. Vennskap. Sex. Barn. Økonomi. Løftene til hverandre, for Guds ansikt eller overfor hverandre. Og det er helt riktig, som Dagbladets artikkel påpeker, at hvilke deler de kristne har vektlagt og lovprist har variert. Det skulle da også bare mangle. Det er vanskelig for oss å forestille oss hvordan samfunnet var for 2000 år siden, og andre ting enn den romantiske kjærligheten kan ha vært viktigere i tidligere tider. Og det er klart – med kristen forkynnelse gjennom 2000 år skulle det være rart om man ikke fant utsagn eller meninger som kan få kaffen til å sette seg i vrangstrupen. Ikke all forkynnelse har vært like sunn, for å si det sånn – det er ikke det jeg forsøker å påstå. Men det jeg påstår er at den kristne tankegangen om ekteskapet likevel har vært forbausende stabil.

Kirkefaderen Augustin, for eksempel, vektlegger videreføring av menneskeslekten i en grad som kan virke fremmed for vår tid, hvor overbefolkning er et problem. Og han nedvurderer den seksuelle delen på en måte som jeg mener bryter med det helhetlige menneskesynet Bibelen har. For Augustin er sex en nødvendig del av ekteskapet og forplantningen, men knapt noe mer. Andre – som kirkefaderen Hieronymus – gikk enda lenger. Kanskje var dette en respons på en kultur hvor sex hadde gått av sporet, kanskje var det gresk filosofi som gjorde seg gjeldende, hvor alt som hadde med kropp og materielle ting ble sett på som urent. Jeg vet ikke. Uansett; den bibelske begrunnelsen for denne holdningen er syltynn. På den annen side er det stor fare for at vår ettertid vil dømme oss – for ensidig å ha lagt vekt på det romantiske og på forelskelsen som det eneste saliggjørende for et ekteskap.

«Luther var tvetydig når det gjaldt polygami”

Og Luther skal ha sådd tvil om det monogame ekteskapet, ifølge artikkelen. Som ”bevis” på dette brukes det faktum at Luther i 1540 ga støtte til Philip av Hessens ”dobbeltekteskap” – dvs. bigami.

Vel. Luther var teolog, men også realpolitiker. Og der hvor mange støtter teologen Luther, har like mange problemer med realpolitikeren Luther, som på ulike måter søkte politisk støtte for reformasjonen. Ihvertfall er det en krevende øvelse å utlede særlig god teologi av Luthers politiske krumspring.

Men la oss ta teologen Luther. Hva mente han faktisk – på sitt beste – om ekteskapet? Vi siterer fra Luters store katekisme, og dette må nødvendigvis bli et litt lengre sitat:

For det første skal du legge merke til hvor herlig Gud ærer og priser denne standen, ved at han både stadfester og verner om den ved sitt bud…… Derfor vil han også at vi skal ære den, og at vi skal holde den og leve i den som en guddommelig, salig stand. Det er jo den første stand han har innstiftet. Han skapte jo ikke de to kjønnene, mann og kvinne, til utukt, men for at de skulle holde seg til hverandre, være fruktbare, avle og ernære barn og oppdra dem til Guds ære.

Av denne grunn har Gud også velsignet denne standen så rikelig framfor alle andre stender. Han har anvendt alt som er i verden, for å utruste den, så denne standen skulle bli rikelig og godt forsørget. Det ekteskapelige liv er således ikke noen spøk eller et innfall, men en ypperlig ting, som Gud mener det meget alvorlig med…..

Dette vil jeg ha sagt til slutt: Det sjette bud krever ikke bare at enhver skal leve kysk i gjerninger, ord og tanker i sin stand – og da særlig i ektestanden. Det krever også at en skal elske og ære sin ektefelle, som en har fått av Gud. For der hvor den ekteskapelige kyskhet skal overholdes, der må mann og kone framfor alt leve med hverandre i kjærlighet og enighet…..Derfor er apostelen Paulus så flittig til å formane ektefolkene til å elske og ære hverandre.

Ord som er sagt for snart 500 år siden, men som like gjerne kunne ha vært sagt i en norsk menighet anno 2009!

Er det heterofile, monogame ekteskapet egentlig en kristen oppfinnelse?

Svaret er: Overhodet ikke! Og sannsynligvis gjør både motstanderne og tilhengerne av den nye ekteskapsloven en feil ved å gi ekteskapet en definitiv kristen merkelapp. Og det blir for lettvint for våre egne myndigheter å avfeie en tradisjonell oppfatning av hva ekteskapet er som en ”kristen greie”.

Det er vel heller slik at det monogame, heterofile forholdet vi kaller et ekteskap er utgangspunkt og norm for enhver kultur. Polygamiet har vært definert som et unntak – i spesielle tilfeller eller for den mektige elite. Utroskap og skilsmisse har vært sett på som et brudd mot den gitte normen. Homofili har vært hemmeligholdt eller gjort akseptabelt ved å knytte det til et rituale. Det samme kan langt på vei sies om  prostitusjon. Når Jesus sier ”….fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne” så gjør han ikke noe annet enn å påpeke det opplagte og innlysende – mann og kvinne er ment for hverandre! Om man ikke tror på Bibelen, så kan man ihvertfall tro på moderne popmusikk, hvor gjennomgangstemaet nettopp er den ene som betyr alt…..

Og Jesus er ikke alene om å påpeke monogamiets selvfølgelighet. La oss ta ett eksempel. Forfatteren, darwinisten og zoologen Desmond Morris påpeker i sine bøker at selve menneskets anatomi og livsløp er utformet for at én mann skal knyttes til én kvinne. Fraværet av løpetid. Den lange valpetiden, som forutsetter to foreldre. Kroppens utforming, med tydelige seksuelle attributter for å knytte to mennesker sterkt til hverandre. De lange samleiene. Alt i motsetning til apene.

Desmond Morris gjør ikke annet enn å sette ord på det opplagte. Det gjorde også Jesus. Det gjør Nina Karin Monsen. Mann og kvinne er skapt, eventuelt tilpasset, om du vil, hverandre. Trofasthet er byggende – utroskap er opprivende. Det beste utgangspunktet for et godt liv, sunne familier og et godt samfunn er stabile ekteskap. Enkle sannheter. Eller, som Jesus sier det: ”Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett….”

Reklamer

8 kommentar

  1. Desmond Morris er en glimrende populærformidler, men ikke representativ for hva som rører seg i nyere evolusjonspsykologi og tilgrensende fagområder. Det blir feil å plukke litt her og litt der for å bygge opp et tilsynelatende vitenskapelig grunnlag for å understøtte ditt åpenbart religøst-etiske syn på ekteskapet. Det er vel greit nok å mene det du mener uten å prøve å bevise at du har den samlete vitenskap på din side? For det har du rett og slett ikke 🙂

    • Å ta den samlede vitenskap til inntekt var ikke hensikten – heller å vise at det er folk fra helt andre leire som kommer til det samme. Men enig i at eksempelet kanskej var søkt – det faktum at monogamiet de facto er utgangspunktet i det meste av verden burde egentlig være tilstrekkelig.

  2. Haha, j00 ph4iL!!
    Du juger jo bare, mann.
    Ta deg sammen nå, ok?

  3. Flott artikkel! Dersom Dagbladet hadde tatt inn denne type artikler for debattens skyld, så hadde de kanskje fått flere lesere.

    Men avisen har solgt seg som propagandakanal for kulturradikalismen, og velger å ofre seg for den.

    • Enig. Når Dagbladet forsøker å skrive noe fornuftig om kristen tro blir det omtrent som om Blåkorsbladet skulle starte vinspalte; null innsikt i emnet og stappfullt av fordommer….

  4. YES! Dette likte jeg – Dagladet-journalist hekta på fersken for historieforfalskning og for temmelig svak innsikt i temaet! Og så bra skrevet da! 😀 Jeg linker dette til min blogg.

    Med vennlig hilsen Skyggen.
    ———————————-
    http://skyggen.wordpress.com

  5. […] har tidligere sagt at når Dagbladet skriver om kirkehistorie blir det omtrent som om Blåkorsbladet skulle ha sin […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: