Lotteritilsynet – en studie i sekulært trangsyn



Lotteritilsynet har nå med endelig virkning nedlagt forbud mot at Kristiansand Frikirke får arrangere misjonslotteri, ifølge
Vårt Land. For lotteri skal ifølge Lotteriloven ha et ”samfunnsmessig eller humanitært formål”. Og misjon er etter fast praksis verken samfunnsnyttig eller humanitært. Det er så man ikke vet om man skal le eller gråte.

For hva er egentlig «samfunnsnyttig»? Man skulle tro samfunnsnyttig var definert som noe som var nyttig for samfunnet. Og det er misjon tydeligvis ikke.  «Humanitært» skulle man tro var noe som hjalp enkeltmennesker, og misjon passer visst ikke inn der heller.

Så skoler, helsestasjoner og sykehus drevet av misjonen er altså verken samfunnsnyttig eller humanitært, fordi det drives av troende mennesker som også formidler evangeliet samtidig som man forbinder sår eller underviser. Heller ikke misjonærenes arbeid for å gi stadig flere mennesker et skriftspråk er visst samfunnsnyttig, ei heller misjonærenes arbeid med rehabilitering av mennesker som har falt utenfor, eller vei- og brobygging, for den saks skyld. Forstå det den som kan. Det er ikke bare sneversynt, det er historieløst!

Formidling av evangeliet gjør det faktisk ikke innsatsen mindre samfunnsnyttig. Sanheten er tvert om! For det å formidle det kristne håpet samtidig med humanitær innsats gjør den humanitære innsatsen mer effektiv. Det er politisk ukorrekt å si noe sånt, men du verden så sant! Det gjelder innomlands – i møte med innsatte eller rusmisbrukere – og det gjelder for misjon.

For noen år siden traff jeg en indisk pinsepastor. Han ledet en menighet som drev barnehjem for tsunami-ofre, og som også huset enker som var blitt utstøtt og kastet på gaten av sine slektninger. Jeg spurte denne pastoren om hva han ville gjort dersom han fikk et fast beløp av oss som kunne brukes til å hjelpe fattigste. Han tenkte seg om, og svaret han ga meg var mer enn overraskende.

”Vet du hva?» sa han. «Om jeg skulle gjøre det som var mest effektivt overfor de fattigste, så ville jeg trene flere evangelister og sende dem til nabolandsbyene våre. For om en far i en fattig familie blir kristen, så ser vi at han slutter å drikke. Han slutter å slå kone og barn. Han begynner å ta ansvar for sitt eget liv og for familien – og hele dette fattige hjemmet blir forvandlet…..”. For en norsk pastor, selv dypt hjernevasket av en sekulær tankegang som skiller skarpt mellom evangelisering og humanitær bistand, var dette en nesestyver som ga meg mye å tenke på…..

Nylig leste jeg en kommentarartikkel i The Times, skrevet av en Matthew Parris, journalist, TV-mann, tidligere britisk parlamentsmedlem og selverklært ateist. Og Parris, som selv har vokst opp i Afrika, skriver fra en nylig avsluttet reise til Malawi hvor han skulle besøke et utviklingsprosjekt som The Times støtter.

Overskriften på hans reiseinntrykk sier egentlig ganske mye, for det står det; ”As an atheist, I truly believe Africa needs God”, og med ingressen « Missionaries, not aid money, are the solution to Africa’s biggest problem – the crushing passivity of the people’s mindset«. Og Parris skriver (min oversettelse):

”(Reisen)…inspirerte meg og fornyet min tro på utviklingsprosjekter. Men å reise i Malawi fornyet en annen visshet i meg også – en visshet som jeg har forsøkt å fornekte hele mitt liv….For, som erklært ateist er jeg blitt overbevist av den enorme forskjellen som kristen evangelisering gjør i Afrika – i skarp kontrast til det som gjøres av sekulære organisasjoner, regjeringsstøttede prosjekter og internasjonale hjelpetiltak. For disse alene vil ikke kunne nå målet. Utdannelse og trening alene er ikke nok for å nå målet. I Afrika ser jeg kristen tro forvandle menneskers hjerter. Den bringer med seg en åndelig forvandling…..Jeg har unngått denne sannheten ved å hylle den praktiske innsatsen misjonen gjør i Afrika. Jeg syntes det var dumt at frelse var en del av pakken, men likevel så jeg at kristne, svarte og hvite, som arbeider i Afrika, de helbreder de syke, de lærer menneskene å lese og skrive – og bare den mest hardbarkede sekularist vil kunne se på et misjonssykehus eller en misjonsskole og si at verden ville være bedre uten den. Jeg gikk med på at om tro var nødvendig for å motivere misjonærene for innsats, så fikk det så være, men at det som betydde noe, var hjelpen, ikke troen……Men dette stemmer ikke med sakens fakta. Tro gjør mer enn å motivere misjonærer – troen bringes også videre til flokken. Det er det jeg ser som betyr så enormt, og som jeg ikke kan unngå å legge merke til……

Les gjerne hele artikkelen – den er vel verdt det. Og for egen del vil jeg tilføye – så inderlig befriende å se en ateist observere og gjengi det han ser, ikke det som er politisk gangbart!

Riktig god helg!

Reklamer

7 kommentar

  1. Veldig fin artikkel Ole Petter og jeg er jo helt enig. Lotteritilsynet legger for dagen et utrolig sneversyn uten respekt og raushet for andres livssyn og resultater. Det arbeidet som Frikirken og andre kristne menigheter gjør og har gjort er så bra at man kan få tårer i øynene bare ved å tenke på det.
    Det er noe med det at vi mennesker har vanskelig for å annerkjenne andres kvaliteter hvis ikke de gjør og tenker likt som oss selv. I dette tilfellet fikk de ikke lov å lodde ut noen ting til inntekt for sitt gode arbeid.
    Jeg kom på et eksempel på det motsatte; for mange år siden var jeg på et møte med Evangeliesenteret, der deltok en professor i sosialmedisin Dr.Per Sundby, en gammel sosialist som ble dr. med på alkoholisme, ikke det jeg forbandt med vidsyn og toleranse for andres tenkning. Der tok jeg skammelig feil, jeg har aldri hørt en sosialist si så mye pent om kristent arbeid blandt rusmisbrukere. Han var veldig raus, det er raushet vi trenger mer av ikke minst prinsippryttere i lotteritilsynet. RN

  2. Mener å huske at jeg lærte om Hans Nilsen Hauge i historietimene på skolen – bl.a. at man kunne følge hans spor gjennom landet ved å se på nedgangen i drap, drukkenskap og personlige konkurser og tilsvarende oppgang i jordbruks-produksjon og industri. Ikke dårlig resultat for en trangsynt pietist på utsiden av både det sekulære og kristne etablisement.

  3. Bjørn Runar: du har helt rett – men jeg er ikke sikker på at dette er en vinkling man har i skilens historietimer idag….det var det med å være politisk korrekt, da…

  4. Et like godt spørsmål er hvorfor en kristen menighet skal drive med lotteri. Som stolt indremisjonsmann har jeg alltid lært at gambling er en synd.

  5. Litt gamling kan vel ikke skade, men raushet det gjør godt også for Indremisjon…. RN

  6. «For hva er egentlig “samfunnsnyttig”? Man skulle tro samfunnsnyttig var definert som noe som var nyttig for samfunnet. Og det er misjon tydeligvis ikke.

    ”Humanitært” skulle man tro var noe som hjalp enkeltmennesker, og misjon passer visst ikke inn der heller. Så skoler, helsestasjoner og sykehus drevet av misjonen er altså verken samfunnsnyttig eller humanitært, fordi det drives av troende mennesker som også formidler evangeliet samtidig som man forbinder sår eller underviser.»

    Det er ikke noe å grine for. Jeg synes det var bra de ble nektet. Selvfølgelig er de aktivitetene du nevner samfunnsnyttige, men det er ikke lotterivirksomhet! Vi har nok av spillegalskap med sosiale tragedier her i landet om ikke menigheter skal hive seg på samme frastøtende galeien.

    Alle former for pengespill og lotteri er omfordeling av ressurser etter tilfeldigheter til gevinstmottakere. I tillegg søles mye på administrasjon. Det gavner ikke samfunnsøkonomien selv om noe av overskuddet i prinsippet kan gå til såkalte gode formål. Vi trenger omfordeling av ressurser dit de kan gjøre nytte for seg og da er pengespill og lotteri uegnet.

    Menigheten skal være glad de ikke gikk feil vei her. Ap, Venstre og Senterpartiet mottar penger fra bingoautomater. De påstår at sånne automater er «snillere» enn andre, de har nemlig full statlig aksept. Og spilleavhengige tror de ikke finnes lenger, for det er visst umulig i et sosialistisk paradis.

    • Er selv sterkt imot pengespill, og synes det er uhyrlig at såkalte humanitære organisasjoner har tjent stort på andres elendighet. Enda verre; da denne inntektskilden tørket bort, gikk de samme organisasjonene til Staten for å få kompensert for inntektsbortfallet – mens de organsiasjonene som av samvittighetsgrunner hadde holdt seg unna hele tiden ikke fikk en krone.

      Ser likevel på basar og loddsalg som en litt annen kategori, og har ennå ikke møtt noen som har blitt spilleavhenigige av kakelotteri. Men respekterer at du er mot det også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: