Når Dagbladet bedriver historieforfalskning – påny


Forfølgelse av kristne i Romerriket

Jeg har tidligere sagt at når Dagbladet skriver om kirkehistorie blir det omtrent som om Blåkorsbladet skulle ha sin egen vinspalte. Det er en påstand som fortsatt har gyldighet. Sist gjaldt det Dagbladets skriverier om det kristne ekteskapet, denne gangen gjelder det en artikkel om framveksten av kristen tro i Romerriket. Og selv om deler av artikkelen trekker fram interessante problemstillinger, gjør Dagbladet seg igjen skyldig i lettvinte påstander og historieforfalskning.

Men emnet er interessant nok, og burde interessere mange. For hvordan kunne en liten gruppe jøder, som hadde fått sin leder og erklærte messias henrettet, erobre Romerriket? For de kristnes ekspansjon var virkelig bemerkelsesverdig – enda før Konstantin la til rette for en særbehandling av de kristne.

Når man leser Dagbladets artikkel, kan man få inntrykk av at det satt en gjeng med kristne ledere for å ”tilpasse kristendommen til de greske ganer”, slik at det ble mest mulig salgbart inn i en gresk kulturkrets. Og at et av de store spørsmålene var hvorvidt det er kroppen eller sjelen som skulle oppstå. Paulus skal da ha vært eksponent for en åndelig oppstandelse, og for ham var visst ikke Jesu oppstandelse noe stort poeng heller.

La oss ta for oss noen av Dagbladets påstander:

”Paulus…..forkastet troen på et evig liv for kjøttet…… Jesus var ikke av kjøtt, skrev han, og om graven var tom eller ikke, var kanskje irrelevant”

La oss starte med noen Paulus-sitater om Jesu oppstandelse:

For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder som skriftene har sagt, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen som skriftene har sagt, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. (1 Kor 15,3-5).

Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. (1 Kor 15,17 + 20)

Og i sin tale til kong Agrippa sier Paulus ”at Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lyset både for sitt eget folk og for hedningfolkene.» (Apg 26,23)

Videre ser Paulus en klar sammenheng mellom Jesu oppstandelse og vår egen:

Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. (1 Kor 15,12-15 )

Hvordan man – på bakgrunn av disse sitatene – kan mene at Paulus var likegyldig til Jesu oppstandelse, kan man jo fundere på.

”Paulus synes kjøttet var noe tull. Han skriver i en klart jødisk tradisjon. Han mener helt klart at det er en åndelig kropp som skal gjenoppstå”.

Dette er et sitat fra religionsforsker Dag Øistein Endsjø, Dagbladets kilde til artikkelen. Som kanskje har satt seg bra inn i gresk forestillingsverden, men som har ett og annet å lære om den jødiske.

Jødene var i utpreget grad rettet mot denne verden. Jødene hadde ingen klar forestilling om en himmel, derimot hadde de klare meninger om en legemlig oppstandelse. Noen – dvs. sadukeerne – var mot, og mente at dette livet er det vi har. Andre – fariseerne, godt backet av de profetiske skriftene, så for seg en Herrens Dag hvor de døde skulle stå opp og Messias skulle opprette et evig (jordisk) rike hvor rettferdighet skulle rå.

Så bokstavelig var fariseernes tro på en kroppslig oppstandelse at de utfordrer Jesus når det gjelder mennesker som har vært gift flere ganger. Jesus avviser diskusjonen med å si at ”…de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de verken gifter seg eller blir giftet bort, for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen.” Og den som refererer denne uttalelsen fra Jesus er ingen ringere enn Lukas (Luk 20,35-36), som Dagbladet mener polemiserer mot Paulus sitt syn på oppstandelsen. Mer om dette siden.

Paulus var fariseer av fødsel og oppvekst. Og denne konflikten mellom fariseere og sadukeere spiller Paulus på da han ble trukket for det jødiske rådet, idet han roper ut: «Brødre, jeg er selv fariseer og av fariseerslekt! Og jeg står anklaget for håpet om at de døde skal stå opp.» (Apg 23,6)

En annen sak er det at Paulus hever seg over det som senere måtte komme av diskusjoner om hva slags kropp som skal stå opp, som Dagbladet referer til. Hva om kroppen har råtnet? Eller er brent opp? Nei, ganske elegant skriver han:

Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse…..Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet”. (1 Kor 15,35-42)

Og det er faktisk ikke det samme som å si at Paulus ikke trodde på en kroppslig oppstandelse!

”Lukas……..insisterer på at Jesus er av kjøtt og ben, i tråd med det greske synet…..Her kritiserer Lukas Paulus indirekt…(men)…Lukas skjønte at Paulus var så mektig at han ikke kunne gjøre den direkte”

Vel, denne påstanden har jeg kanskje besvart allerede, men la meg bare påpeke at Lukas var en god venn av Paulus (Lukas, vår kjære lege, hilser dere” (Kol 4,14) og også hans reisefølge (se apg. 16;10, 20;5, 21;1 og 27;5). Jeg skulle tro Lukas ville hatt rimelig god tid til å ta opp en slik teologisk konflikt tidligere. Denne konflikten har sannsynligvis bare funnet sted i Dag Øistein Endsjøs hode.

Og – interessant nok – så fantes det en kristen leder – Marcion – som tidlig på 100-tallet som jobbet for å fjerne all jødisk innflytelse fra det kristne budskapet. Et håpløs oppgave, selvsagt, og Marcion ble da også regnet som vranglærer – men interessant nok beholdt han bare Paulus sine brever og Lukas fra det nye testamente. De to som – ifølge Dagbladets artikkel – sto for stikk motsatt syn! Konspirasjonsteori avlyst.

Men hvorfor ble ikke alle bare jøder?

Men hvorfor ble ikke alle bare jøder, spør Dagbladet. Og gir den enkle forklaringen at kristendommen lovte udødelighet til alle – det gjorde ikke jødedommen. Punktum.

Faktum er at jødedommen i sitt vesen ikke var universell. Den var for Abrahams etterkommere. Man kunne konvertere og bli jøde, men det var en viss prosess – med blant annet omskjærelse og tilpasning til jødiske skikker og regler.

Samtidig bar jødedommen i seg kimen til noe mer. Profetene talte om at Herrens frelse skulle ”nå til jordens ende” og at Messisas skulle være et ”lys for folkeslagene”.  Når Jesus derfor sendte ut disiplene med ordren ”Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler” (Matt 28,19), så bygde dette på en forestilling som fantes hos jødene allerede – at troen på Yahweh, jødenes Gud, skulle spres over hele verden. Og det gjorde den!

Ble den kristne troen «tilpasset greske ganer»?

Mye kan sies om de teologiske diskusjonene som var de første hundreårene etter Jesus – men det blir lettvint å framstille det som om man satte seg ned og kokte ihop noe som skulle selge. Snarere var det en diskusjon for å finne hva som var «autentisk» kristendom – hva var det faktisk Jesus lærte? Hvilke skrifter er det som er pålitelige og autentiske og originale, og hvilke er ikke? Når Dagbladet nevner de såkalte gnostiske evangeliene, så ble de for eksempel aldri med i Bibelen fordi de var opplagte forfalskninger, skrevet langt senere enn de fire vi har i vår bibel.

Men skjedde det en form for «markedstilpasning» av kirken? Ja, opplagt, men først og fremst når det gjaldt de ytre effektene. Presteskapets rolle. Ritualene. Kirkebygningene. Etter at Konstantin gjorde sitt kunstgrep, og løftet kristendommen fram fra skyggen, hadde man nemlig et problem. Kristendommen var for enkel, og lite opptatt av ritualer og drakter, gods, gull og  flotte templer. Så fra sent i det fjerde århundre formelig eksploderte det – i bruk av gull, sølv, røkelse, vokslys og vakkert dekorerte kirker. Et trekk man har båret med seg – eller slitt med – siden da….

Så hvorfor hadde så kristen tro en så formidabel framgang?

Forskere regner med en 40% vekst i antall kristne pr. tiår. Ikke formidabelt vekst fra år til år, men nok til at de kristne på Konstantins tid utgjorde en stor minoritet i samfunnet. Og det på tross av tidvis forfølgelse seiglivede rykter om at kristne spiste menneskekjøtt. Så hvordan var det mulig?

Dagbladet – og Dag Øistein Endsjø – legger all vekt på læren om legemlig oppstandelse. Ingen andre faktorer nevnes.

Den amerikanske sosiologen Rodney Stark har skrevet en svært interessant bok (The Rise of Christianity: A Sociologist Reconsiders History) hvor han forsøker å gå bak de store politiske hendelsene, og bak teologien. For hva var det i kristen tro som apellerte til Romerrikets borgere i så stor grad at de sluttet seg til den i hopetall? Hovedpunktene i Rodney Starks bok er gjengitt i artikkelen «Live longer, healthier & better» fra Christianity Today, men jeg vil her peke på noen av de variablene han trekker fram:

  • Lengre forventet levealder. De kristne levde rett og slett sunnere liv. Galenos – legekunstens far – skriver for eksempel at :  ”De (kristne) omfatter ikke bare menn, men også kvinner som avstår fra løssloppen sex hele livet, og de har også med individer som, i selvdisiplin og selvkontroll når det gjelder mat og drikke, og i deres streven etter rettferdighet, har oppnådd et liv som ikke står noe tilbake for ekte filosofi”.
  • Sykdomsvern. Å bli syk i antikken var ingen spøk, og kunne være ensbetydende med at du ikke fikk pleie – særlig når pesten rammet. Da Roma ble rammet av pest i årene 165 og 251, så døde rundt 30% av befolkningen, mye på grunn av manglende pleie. Det fortelles om syke mennesker som ble kastet i rennesteinen fordi folk var redde for smitte.  Samtidig vet vi at dødsraten blant de kristne var langt lavere. De kristne tok seg av sine syke, med fare for sitt eget liv, noen av dem som pleide dem døde av det. Og hos mennesker som selv hadde opplevd pleie, og kanskje mistet nettverket sitt i pesten, var det nærliggende å bli kristen selv, sier Stark.
  • Sosial sikkerhet. I en verden uten sosialt sikkerhetsnett bygde de kristne opp en organisert omsorg som først og fremst tok seg av de kristne selv, men også andre trengende. Faktisk var det de kristne i Romerriket som fant opp og drev sykehusene, eller hospitalene, i byer hvor det fantes kristne menigheter. Den siste av de romerske keiserne som aktivt motarbeidet de kristne, keiser Julian, uttalte at ”Det er en skam at de gudløse galileerne (dvs. de kristne) skal underholde både sine egne fattige og våre”, sa han, ”mens vi lar dem gå uten hjelp!”. Kirkefaderen Tertullian skrev rundt år 200 at mens hedenske templer brukte sine gaver på fester og drikkelag, brukte de kristne penger for å støtte og begrave fattige mennesker, og til å forsørge gutter og jenter uten foreldre og formue. Og i et brev fra år 251 ser vi at menigheten i Roma hadde ikke mindre enn 1500 enker og mennesker i nød i sin varetekt.
  • Kvinnefrigjøring. Ja, du leste riktig. De fleste som ble kristne i den første tiden var – ifølge forskningen – kvinner (131 kvinner pr. 100 menn). Det meste av Romerriket var ekstremt kvinneundertrykkende. Jenter ble tvangsgiftet i ung alder, gjerne med langt eldre menn, de hadde liten frihet, som regel ingen eiendomsrett og de kunne bli tvunget til såvel abort som til å måtte sette ut egne barn. Kvinner som ble en del av den kristne menigheten fikk langt større valg mht hvem de skulle gifte seg med, eller om de skulle gifte seg, de kunne (og skulle) beholde egne barn og de hadde høyere status.
  • Fellesskap på tvers av sosiale skillelinjer. Romerriket var svært segregert, med slaver mot frie, romerske borgere mot røkla, rike mot fattige. De kristne menighetene – med sin sterke betoning av at vi alle er like for Gud – slo en kile i det klassedelte samfunnet de var en del av. Allianser ble dannet på tvers av klassene, noe som var nyttig om du skulle greie deg i et hardt samfunn.

Tidlig kristen historie er interessant, og Dagbladet skal ha all ære for at de faktisk skriver om den. Det er en for viktig del av vår historie til at vi bare kan plukke fritt og koke ihop en historie som passer oss best. For det dreier seg faktisk om hvorfor Europa ble Europa, og hvordan vi ble de vi er.

Advertisements

11 kommentar

  1. Bra Ole Petter!

  2. Veldig bra, Ole Petter!

  3. Takk, Ole Petter. Klar tale. Jeg undrer meg ofte over at vi ikke anstrengner oss for å finne sanne og historiske korrekte svar istedenfor å godta beskrivelser av historien som passer oss eller støtter våre egne interesser.

  4. Merkelig hvor mange godt dokumenterte opplysninger som ganske enkelt blir oversett hvis de ikke passer med den tesen som framsettes. Bra at du står på OP.

  5. Tack Ole-Petter.

  6. Hei, leste med glede din kommentar her.
    Det eneste jeg stusser på er forklaringsmodellen for hvorfor kristendommen hadde slik vekst.
    Jeg leste i Welles kirkeshistorie at den første martyrtiden var kristendommens store vekstårsak inntil keiseren tok troen og gjorde kristendommen til statsreligion.
    At de romerske herskerene klagde over at jo flere man drepte av de kristne jo flere ble de. Dreper man en kommer det straks ti nye.

    Etter at kristendommen ble statsreligion kom statens tvang og henrettelser over dem som ikke innordnet seg under statens maktapperat.

    Disse to aspektene er vel vår lodd, enten forfulgte eller beskyttet av statsmakten.

    Men det er statsmakten som bærer sverdet. Så den blodige kirkeshistorien er historien om statsmaktens virke.

    • Takk for kommentar. Og jo, ganske riktig – jeg korta Stark noe ned. Han nevner også «the emotional benefits of martyrdom» (sammen med bl.a. «good theological news», som nok nærmer seg Dagbladets vinkling på stoffet). Men som sosiolog har Stark en litt annen holdning til stoffet enn endel historikere – han mener for eksempel at antallet martyrer neppe var veldig høyt, ihvertfall ikke sammenlignet med det store antall kristne, og at martyrhistoriene (emotional benefits) har vært viktigere enn martyreriet som sådan. Men det er lov å være uenig. Uansett har han et trykk på viktige historiske data som gjerne blir oversett – sånn som pestens virkninger, samt det faktum at kristne fikk flere barn på grunn av en positiv holdning til barn og en striks holdning til abort.

  7. Kjæmpebra onkel!!!

  8. Klar tale. Veldig bra at noen tar pennen fatt og sier i fra!

  9. Disse tre religionene – jødedommen, kristendommen og islam – er virkelighetens ondskapens akse. De opphøyer irrasjonalitet til en høyere verdi enn fornuft, og derfor opptrer folk mer irrasjonelt og mindre fornuftig. De eneste stedene denne giften er til å leve med et i den vestlige kultursfære, hvor mange hundre års kamp og opplysning har vannet den ut.

    Og så får vi bare hilse islam velkommen, som er kristendommen v2.0 i ny og enda mer fanatisk utgave. Tipper både Jesus og Muhammed hadde fått seg en god latter om de hadde sett sine trosfeller i dag.

    • Vet ikke hvilke historiebøker du har lest, og hva som gjør at du kaller deg historiker, men jeg ser litt hvilke briller du har hatt på deg under lesningen; troen på fornuften og et perspektiv hvor religion er et ubetinget onde som har hindret utviklingen. Dette er faktisk et utrolig naivt og unyansert bilde, og er mer progaganda enn historie.

      For selv om jeg stiller meg uforstående til hva islam lærer om Gud og mennesket, og tar avstand fra mye av det, så kan jeg ikke underslå den kraften islam har hatt i seg til å bygge kulturer og imperier – og det med utgangspunkt i primitive arabiske ørkenstammer. På samme måte kan man faktisk ikke skille sivilisajonsbyggingen i Europa fra kristen tro – de hører sammen. Les gjerne bøker som Paul Johnson: «A history of christianity» eller mer popluariserte bøker som «hva om Jesus ikke hadde blitt født» (Kennedy/Newcombe). Bare for å nevne noe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: