På tide å kjempe for Egypts minoriteter


 —–—————————————————– 

al-Qiddissin-kirken i Alexandria første nyttårsdag

De folkelige demonstrasjonene – og Mubaraks dramatiske avgang – har vært fulgt med intens spenning av en hel verden. Gledesscenene fra Tahir-plassen i Kairo, som fjernsynskameraene har fått med seg, har delvis dekket over det faktum at for den jevne egypter har også de siste par ukene vært preget av vold og tendens til anarki i deler av landet. Ikke minst har dette gått ut over landets kristne minoritet, som sannelig har hatt det tøft nok fra før.

Selv mottok jeg denne meldingen fra en bekjent av meg, som har nær kontakt med en egyptisk familie (av hensyn til familiens sikkerhet er navn fjernet):

“Som vi alle vet er situasjonen i Egypt relativt ustabil – og det er selvsagt mye som ikke kommer fram i media. De fleste som får denne mailen kjenner (x), vår egyptiske familievenn som har vært hos oss en rekke ganger. Hele hans familie ( ikke han selv) ligger nå hardt skadet på sykehus etter at leil komplekset utenfor Kairo der de bodde ble angrepet av pøbler og forsøkt bombet. I alle leilighetene bodde bare kristne. (Y) ( brorens gutt, oppkalt etter vår sønn!) er mest usikkert om klarer seg. Han ligger på respirator med lungeskader etter røyken og gassen. Hans yngre og eldre bror er også på respirator av samme grunn, faren er i øyeblikket blind pga øyeskader ( vet ikke om det er permanent) Moren er visst i en slags sjokktilstand, ikke kontaktbar. Kaotisk med andre ord, og de trenger bøttevis av forbønn. (X) forteller at hele landet er i oppløsning, folk blir angrepet på gata, hjem blir robbet, all companies are closed. telefon og nett virker bare av og til. Helsesystemet er slik at alle må betale for behandling, og det finnes ikke penger…..»

Vi vet hva militante islamister var i stand til å gjøre mens Mubarak og hæren ennå hadde full kontroll. Vi husker bombeeksplosjonen utenfor al-Qiddissin-kirken i Alexandria første nyttårsdag, som drepte 21 mennesker og såret 70. Enkelte aviser har dekket tragedien som skjedde 30. januar, der to koptiske familier i Minya-provinsen ble angrepet i sine hjem av islamistgrupper og hvor elleve personer ble drept. Store og spektakulære hendelser som blir lagt merke til, men som likevel bare er toppen av isfjellet. For det triste faktum at kristne i Egypt daglig utsettes for diskriminering og overgrep fra såvel myndigheter som den jevne egypter er altfor lite påaktet her hjemme. Landet ligger på en 19. plass på Åpne Dørers liste over land hvor det er vanskelig å være en kristen.

I gledesrusen over at Egypt ser ut til å få et demokratisk styresett er det derfor viktig å huske at demokrati ikke er noen garanti for at alle grupper får rettferdig behandling. Pakistans skammelige behandling av sin kristne befolkning burde være en påminnelse om nettopp dette. Og når 84 % av Egypts befolkning støtter dødsstraff for å forlate islam, ifølge en meningsmåling gjort av Pew Research Center i desember, så gir det grunn til bekymring.  Hærens angrep på et kloster utenfor Kairo onsdag 23. og torsdag 24. februar hvor 19 mennesker ble skadd – som avisen Vårt Land melder om – gjør meg heller ikke mer rolig for situasjonen.

Testen for de nye demokratiene i Nord-Afrika vil ikke være om de klarer å motivere folk til å stemme, eller om folkevalgte politikere klarer å danne regjering. Testen vil være hvordan flertallet behandler sine minoriteter. Berberne og kabylene i det meste av Nord-Afrika. Eller de kristne kopterne i Egypt. Eller også de evangeliske kristne, som både i Egypt og andre land i Nord-Afrika blir utsatt for stadige overgrep. Og iveren over at diktatorer blir styrtet må ikke overskygge hensynet til de svakeste – som er disse lands minoriteter.

Neida, jeg er ingen festbrems. Jeg unner det egyptiske folk frihet og demokrati. Men jeg unner også landets kristne befolkning – som har vært en del av landets historie fra lenge før araberne tok landet med makt på 600-tallet – skal bli betraktet som likeverdige og kunne delta i samfunnslivet på like fot.  Det er langt fram, så langt fram at det trengs både bønn og politisk press.

Bønnen kan jeg godt ta meg, av, bare norske utenriksmyndigheter tar ansvar for det politiske presset 😉

Advertisements

12 kommentar

  1. Kristne mennesker er jo alltid så opptatt av å tolke alle begivenheter som skjer i forhold til endetiden.
    Hva er ditt syn på det?

  2. Islam er en gruful tro,
    Troen på at sverdet skal føre dem til paradis.
    Noe som avgudsdyrkeren Muhamed lærte dem.
    Men de kristnes tro førte til 50 milioners død i siste verdenskrig. Det lærte ikke Jesus oss.

    • Sliter med å se den store sammenhengen mellom kristen tro og andre verdenskrigs lidelser. Det er vel snarere mangelen på kristen tro som har vært drivkraften bak de ideologiene som initierte krigen. Andre kriger er mer «kristelige» i så måte, men selvsagt 100% enig i at dette ikke er i Jesu ånd.

      • Jeg antar at det europeiske samfunnet som et barn av kristendommen, frihet og alt det der, er et syn du støtter. Men 1700 år med jødeforfølgelse med kristne faner har altså ingen innvirkning.

        Vil man ha det positive med, får en ta med det negative også.

        • Definitivt enig! Bla litt rundt på sidene her, så har jeg flere ganger tatt inn over meg begge deler. Når jeg likevel kjører hardest motsatt vei, er det nettopp for å være en motvekt til det som oftest kommer fram i debattene – nemlig at «hadde det ikke vært for religion (eller kristendom), så ville alt vært bra. Og slike utsagn, som egentliger helt hisides, får ofte stå uimotsagt.

          Ha en fin dag! 😀

      • Jeg sliter slett ikke med å se at det såkalte kristne Europa, fostret frem en mann som Adolf Hitler, som fikk stor støtte fra høyrekreftene, i de fleste kristne land, i verden.

        • Fikk Adolf Hitler stor støtte fra høyrekreftene i de fleste kristne land i verden? Dette ble veldig uklart. For det første, Adolf Hitler fikk ikke stor støtte i særlig mange kristne land. Han hadde noen få støttespillere i noen land, men ikke nevneverdig mange. I Norge f.eks. var det ikke veldig mange, og ikke gikk de på bedehuset akkurat heller. De kristne jeg kjenner som levde under krigen var antinazister. Vi hadde også kirkekamp i Norge der alle prester nektet å danse etter nazistenes pipe og endte opp på Grini. Lignende ting finner vi også i andre okkuperte land.

          Etterhvert ble det i alle fall lite støtte til Hitler fra de landene han hærtok. Det fantes forrædere i alle land, men ingen ville vel kalle dem kristne. Det var småkjeltringer og andre med lav moral.

          Koblingen mellom Adolf Hitler og kristendommen er minimal. Hvis du leser hans litteratur vil du se at det er veldig fjernt fra kristen etikk og moral. Han var også åpen for det okkulte, noe som kristne tar sterk avstand fra. Det er nok mer korrekt å si at Adolf Hitler var et resultat av ikke-kristne verdier enn av kristne. Slike finner man både i gudløse samfunn (Stalin m.fl.), i islamske samfunn (Saddam Hussein m.fl.), og i mange andre. Onde mennesker dukker opp med jevne mellomrom. Det blir feil å skylde på den rådende religionen for slikt.

          Pussig dette at kristendommen har skylden for alt som er galt i Europa, mens når det kommer til alt som er bra så er det plutselig på tross av kristendommen. Jeg tror enkelte ateister bør ta av seg noen skylapper…

          • Svar til Arnt.
            Før krigen, var vel Aftenposten og ellers alle andre høyre aviser, fremst i koret som lykkeønsket Adolf.
            Han fikk i gang hjulene ved å ruste opp landet med drapsmaskiner i meget stort omfang.
            Etter att larveføttene nådeløst vandret østover, ble han lykkeønsket av Paven, som ville straffe mennesker, som ikke ville underlegge seg Pavens tyranni.
            Dette er det skrevet haugevis av bøker om.
            Syns de detter er Jesu oppskrift til fred.

            tor

  3. Hele verden er blindet av denne verdens gud og hans frørstefødte sønn, som slett ikke er Jesus, men denne guds førstefødte sønn, 2 Mos.4; 22.

  4. […] sprer seg i Midtøsten som er informativ. På Kristenmanns blogg finner man ett innlegg om å kjempe for Egypts minoriteter. Åpne dører har en liste over landene hvor det er vanskelig å være kristen. Flere av landene […]

  5. Kristendommen vokste der nede i 600 år, helt til Muhammed kom til makten, dette har nok de kristnes oppførsel noe av skylden for.
    Den kristne andel av den arabiske befolkningen i Palestina, var mellom 10 og 15 prosent, frem til siste verdenskrig, nå regnes det med under to prosent, og volden øker hele tiden.
    Enda det eneste som kan samle Palestina i en stat er at begge parter faller ned, i troen på Jesus vei til fred.
    Dette vil aldri skje, da begge parter tilber den onde.
    Han som har blindet verdens øyne, slik at selv Jesus, ikke kunne læge den. Joh. 12; 40.
    For Abraham hørte ikke på Jesus GUD, Joh. 8; 40.
    Det var den onde som med Moses hyrdestav;
    –slangestaven– førte sitt folk til angrep på Midtøsten, og startet en krig som enda ikke er stilnet, etter flere tusen år.

  6. hva er feil ved min blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: