Helseministerens abortsjokk


                                              . . . . . . .

Helseministeren er sjokkert over at enkelte velger å abortere bort jentefostre. Det burde hun ikke være. Ikke all den tid vi har gitt foreldre lov til å ta livet av sine egne barn – av en hvilken som helst grunn.

«Dette er overraskende tall. Å ta bort et friskt barn, fordi den har feil kjønn, det er sånn at en nesten ikke kan tro det. Kjønnsselektiv abort er fullstendig uakseptabelt». Dette er helseminister Anne-Grete Strøm Erichsens ord, etter at VG offentliggjorde en undersøkelse som viser at indisk-norske kvinner føder unormalt mange guttebarn.

Vi har nå engang vedtatt en lov som gir alle norske kvinner rett til å ta abort fram til 12. svangerskapsuke. Uansett grunn. Ingen føringer er gitt i loven for hva som er akseptabelt eller ikke. Ingen burde derfor bli forundret over at kjønn – når slike opplysninger finnes – blir et av kriteriene for abort. Heller ikke burde vi bli sjokkert om ny innsikt og nye DNA-teknikker gir oss nye og enda mindre akseptable grunner for å velge abort.

Utviklingen når det gjelder fosterdiagnose stiller oss overfor et paradoks. Vanligvis ønsker vi at foreldre skal vite mest mulig om helsetilstanden til sine egne barn. Når det gjelder fostre, er dette snudd på hodet – der går utviklingen i retning av at informasjon må holdes tilbake fra foreldrene. For å beskytte det ufødte barnet fra sine egne foreldres beslutning. Fordi vi har gitt foreldre en rett vi aldri burde gitt dem – retten til å bestemme over liv eller død for egne barn.

For hvorfor skal kjønn være en mindre akseptabel grunn for abort enn funksjonshemming? Eller økonomi? Eller egen lyst, stjernetegn, avstand mellom barna i søskenflokken eller en hvilken som helst annen grunn? Det finnes et vell av grunner for abort, og den voldtatte, gravide og sosialt mistilpassede 13-åringen – for abortforkjempere i Norge selve arketypen på en verdig abortsøker – er ikke særlig representativ.

Jeg synes helseministerens spontansjokk er løfterikt – det er fryktelig at noen velger å drepe sitt eget barn fordi det har feil kjønn, og det er bra at hun reagerer med avsky. Problemet er at det finnes en drøss av grunner som er minst like lite akseptable som kjønn, og som burde gjøre henne like forferdet. La oss se på noen grunner helseministeren burde latt seg sjokkere over:

–          Funksjonshemminger. Funksjonsfeil på fosteret – store eller små – gir ikke bare rett til abort før 12. svangerskapsuke, men også lenge etter (abortlovens § 2 c). I Norge aborteres for eksempel minst 80% av alle fostre hvor Downs syndrom blir påvist. Dette uroer de funksjonshemmedes organisasjoner. Det uroer Marte Goksøyr, selv med Downs, som nylig fikk Livsvernprisen for 2012 for sitt uredde engasjement mot jakten på fostre med avvik. Det uroer de som velger å bære fram barn med funksjonshemminger, som lurer på hvilken støtte vil de få fra myndighetene når de mot alle odds velger å bære fram barnet sitt. Det burde uroe helseministeren, og hele vårt helsevesen. Det burde uroe de fleste av oss, når sant skal sies.

–          Egen bekvemmelighet. Ifølge Statistisk Sentralbyrå skjer 30% av alle aborter i landet blant kvinner i alderen 20-24 år. Ingen skal fortelle meg at dette i hovedsak dreier seg om voldtatte jenter, eller jenter som av sosiale og økonomiske grunner er ute av stand til å ta seg av en ny verdensborger. I verdens rikeste land, med noe nær verdens beste støtteordninger for foreldre, er det opplagt at økonomi, karriere og egne framtidsplaner spiller en vesentlig rolle. Vi snakker bare ikke om det.

–          Press fra barnefar eller nær familie. Lov og forarbeider legger til grunn at det er kvinnen selv som skal bestemme. Men rundt den gravide sirkler en barnefar, som kanskje verken ønsker bidragsplikt eller andre livsforpliktelser, og som med abortloven i hånd utøver press på henne. Rundt henne befinner det seg også en horde av velmenende slektninger, som alle vet hva som er best for den unge moren. Eller for seg selv. Kvinner blir presset og lar seg presse.

Dette var noen eksempler. Det kunne vært interessant å vite hva helseministeren faktisk mener er akseptable grunner for abort. Vi vet nå at kjønn ikke er det. Men er funksjonshemming en akseptabel grunn? Økonomi? Avbrutt utdanning og karriere? Ferieplaner? Søskenflokkens sammensetning? Ønsket om å unngå forpliktelser? Eller andre grunner? Jeg venter spent på at dette blir tema i Spørretimen, og er enda mer spent på helseminsterens svar.

La oss anta at helseministeren får et slikt spørsmål. At hun velger å svare, og faktisk lager en slik liste. Da hadde det vært interessant å få vite hvor mange av dagens 15.000 aborter som tas på grunnlag av moralsk akseptable grunner og hvor mange som faller utenfor.Og i så fall – hva regjeringen har tenkt å gjøre med den nyervervede kunnskapen.

Det kunne gitt abortdebatten et etterlengtet løft!

Advertisements

10 kommentar

  1. At helseministeren mener tallene er overraskende, må vel være mer eller mindre bygget på hennes inkompetanse. De fleste oppegående mennesker vet jo at kjønnsselektive aborter skjer i stor skala utenlands, særlig i Asia. At denne uvanen blir dratt med til Norge burde IKKE være overraskende.

    Men hvorfor er det slik ? Vel, det er en kjensgjerning at i disse landene er guttebarn «verd mer» med tanke på senere forsørgelse og muligheter videre i livet.

    Kan vi stoppe det ? Nei, det kan vi ikke. Kanskje lovverket kan endres, men det betyr ingenting, for da vil disse abortene skje illegalt.

    Ubønnhørlig vil vi gå mot et sorteringssamfunn på sikt, for Jorden er nå slik at det ikke finnes muligheter for å brødfø befolkningen med den befolkningsveksten vi har verden over. På en eller annen tid, tvinger sorteringssamfunnet seg frem, og hva da ?

    Genetikk vil garantert bli brukt og det første «innhogget» vil sikkert bli ved funksjonshemmede. Deretter alvorlige sykdommer og hvem vet hva som blir neste. Man vil kanskje få et «tak» på antall barn, kanskje på kjønn etterhvert også ? I alle fall om man bestemmer at man kun kan få 2 barn, ett av hvert kjønn.

    Dette er ganske langt frem i tid, men at sorteringssamfunnet vil tvinge seg på en eller annen gang, er helt sikkert.

    Naturen «ordner opp» som best den kan, men det er jo ikke så hyggelig med alle disse «ryddejobbene» i form av hungersnøder og andre lignende ting.

    Så hvordan er kristenfolkets oppfatning av samfunnet ? Tror man virkelig at man kan unngå sorteringssamfunnet ? Er man så naiv at man tror jorden er i stand til å huse alle som fødes ?

    Et etisk minefelt ja… Men man må vel allerede nå filosofere litt over disse vanskelige tingene og hvilken effekt det har på fremtidens samfunn, ikke se på saken med øyne som kun representerer kloden slik den er pr. i dag.

    • Det kristne svaret er at vi konsekvent nekter å stå for, eller gjennomføre, noe som degraderer oss som mennesker. Gud elsker menneskene, og har bedt oss om å ta vare på livet.

      Faktisk slo kristendommen i sin tid rot i et sorteringssamfunn – det romerske, hvor de fattige var overlatt til seg selv og uønskede barn ble satt ut til ville dyr. Det samme var tilfelle da kristen tro kom til Norge. Det samme var tilfelle på 1800-tallet, hvor «god tone» var at å gjøre noe for de fattige ville føre til at det ble flere fattige. Problemet så langt er ikke for mange mennesker, men for harde hjerter – og det ønsker vi å gjøre noe med. Det viser seg også at om man får gjort noe med fattigdommen, får hver familie færre barn og overbefolkning ordnes uten at man trenger å drepe noen….

      Ha en god dag! 🙂

      • Det ligger absolutt et poeng i det du sier, men det er jo altid et men 🙂

        Mange kristne er også i mot prevensjon. I de kretsene vil automatisk poenget om færre barn hvis man bekjemper fattigdommen, falle bort. Om man da ikke sier at man må slutte å ha samkvem etter 2 fødte barn..

        Levealderen fortsetter å stige, så selv med 2 fødte barn i enhver familie, vil vi få en reell befolkningsvekst..

        Og så kommer vi til selve utvelgelsesproblematikken… Skal en kvinne være nødt til å bære frem et barn, unnfanget ved voldtekt ? Ofte kan man se foreldres øyne i et barn, og skal en kvinne være nødt til å møte sin overfallsmanns blikk resten av sitt liv ?

        Kina har hatt et makstak på barn i mange tiår, men befolkningen der eksploderer likefullt, selv om man ikke kan se at familier har mer enn det lovbestemte antall barn….

        • «Skal en kvinne være nødt til å møte sin overfallsmanns blikk resten av sitt liv ?» Se filmen «North Country» som er basert på en sann historie, der den voldtatte kvinnen velger å beholde barnet som kom ut av voldtekten. Det er jo ikke barnets feil. Filmen viser at en kan snu de verste situasjoner til noe godt..

  2. Dette var noe av det beste innlegget jeg har lest om abort, ever……
    Meget bra og midt i tiden. Stå på, Ole Petter

  3. Takk for et godt innlegg!
    Du får tydelig og ryddig frem at de allerede eksisterende grunnene til abortloven er dypt skiokkerende! og er begynnelsen på en total reduksjon av menneskeverdet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: