“Ikke gjør dette hjemme” kontra “trekant”


– – –

NRK har fått massiv kritikk for sitt nye program – “ikke gjør dette hjemme”. Kritikerne frykter at noen nettopp kommer til å gjøre dette hjemme – på tross av advarslene.  Hva så med “Trekant”, som fikk gå fullstendig uten advarsler?

I programmet “Ikke gjør dette hjemme” blir seerne i ett sett fortalt at “dette må du ikke gjøre hjemme” eller “dette må du ikke prøve selv”.  Folkeopplysning, med andre ord. Programlederne gjør én ting, men råder seerne til å gjøre noe annet. Og diskusjonen går på om en advarsel er nok, eller om svake sjeler likevel vil fyre opp raketter i dagligstuen.

Kontrasten til  programmet “Trekant” kunne ikke vært større. I Trekant utforskes seksuelle miljøer og seksuell praksis – uten at man en eneste gang blir fortalt at “dette må du ikke gjøre hjemme”. Fraværet av gode retningslinjer og refleksjon rundt hva sex gjør med menneskers følelsesliv er rett og slett påfallende. Når det gjelder bruk av raketter blir vi tydelig fortalt hva som er lurt og ikke lurt, når det gjelder sex er det eneste budskapet at man skal “finne sine egne grenser”.

Jeg har i et tidligere blogginnlegg argumentert for at det unge mennesker virkelig trenger når det gjelder seksualitet, er kunnskap om hvordan man skal bygge sunne familier hvor man er tilfreds med én partner hele livet. Til beste for en selv, til beste for eventuelle barn og til beste for samfunnet. Og min påstand er fortsatt at tankeløse programmer a la Trekant nettopp er med å bryte ned unge menneskers evne og vilje til å leve i stabile forhold.

La meg kort nevne noen opplagte skadevirkninger av uhemmet sex som NRK burde ta inn over seg:

–          Sexavhengighet – en diagnose på frammarsj, kjennetegnet av en manglende evne til å motstå seksuelle impulser. Sexavhenighet er – selvsagt – økende i et samfunn uten evne til å tenke klart rundt seksualiteten, og behandlingstilbudet øker radikalt.

–          Pornoavhengighet – tilsvarende som over, en manglende evne til å motstå pornografi. Til fortvilelse for den det gjelder, til glede for en kynisk og menneskeutnyttende industri. Og som over – jo mer man eksponeres, jo større er sannsynligheten for avhengighet.

–          Prostitusjon og trafficking. Trafficking – eller prostitusjonsslaveri – er et av det moderne samfunnets store svøper med enorme menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser. Og selv om ingen skal beskylde Trekant for direkte oppfordring til kjøp og salg av sex, så skal ingen fortelle meg annet enn at promotering av strippeklubber og fri sex også bryter ned motstanden mot kjøp og salg av sex.

–          Sexpress og utnyttelse i vennerelasjoner. De sosiale mekanismene i ungdomsmiljøer er kompliserte nok som de er, og alle ønsker å være likt og bli akseptert. Et budskap som går på at sex mellom kjærester eller venner kan være en naturlig ting, åpner opp for sexpress og utnyttelse av unge jenter (særlig).

–          Utroskap. En av de viktigste faktorene bak skilsmissestatistikken er utroskap. Mennesker som har lært seg til å ha et stort antall seksualpartnere vil – selvsagt – være mer fristet til å være utro.

–          Kjønnssykdommer. I en episode av trekant besøkte programlederne en swingersklubb med gruppesex. Det bør være en kjent sak at sex med flere fører til en oppblomstring av kjønnssykdommer. Og selv om flere sykdommer kan behandles, så er det for eksempel lite kjent at for eksempel  Klamydia kan føre til sterilitet.

De menneskelige og samfunnsmessige skadevirkningene av sex på avveie er langt større enn feil bruk av raketter. Dersom “Ikke gjør dette hjemme” representerer en ny linje i NRK når det gjelder advarsler, så ser jeg for meg at dette må få konsekvenser for produksjonen av Trekant 2. Slik at vi hvert annet minutt blir fortalt at “det er ikke så lurt å prøve dette selv……”

Advertisements

Det siste ungdommen trenger


 

For å slippe å drive reklame for trekant har vi inkludert et alternativt trekant-bilde

NRK har satset stort på sitt sexopplysningsprogram for ungdom – Trekant. Tydeligvis er inngående kunnskap om sexleketøy, fetisjer, sjekketriks og intimbarbering det tenåringer trenger.  Eller er det kanskje NRK 3 som trenger seertall?

En ting er ihvertfall sikkert. NRKs image som allmennkringkaster og folkeopplyser er definitivt og effektivt avlivet. For det er et langt steg fra Ingrid Espelid Hovigs forsøk på å bedre nordmenns kosthold og til NRK3s rundtur til pornosjapper og sjekkesteder. Og når det gjelder sex og samliv, har ungdommen behov for alt annet enn den type seksualopplysning som oppfordrer unge mennesker til å teste ut enhver grense.

Vårt største samlivsproblem

For det største problemet for unge som skal ut og skape familier, er faktisk ikke at de kan for lite om sex. Det største problemet er at de ikke har lært å holde sammen. Skilsmissetallene våre er historisk høye og har menneskelige og økonomiske konsekvenser som burde skremme den mest frisinnede. Skilsmissebølgen fører til konflikter og sår, farløse og ofte traumatiserte barn og psykiske problemer hos de involverte. I tillegg til de personlige kostnadene har vi samfunnsmessige kostnader i form av sykedager, rettssaker, rusproblemer og atferdproblemer hos barn som ingen ennå har turt å regne på.
For tallene er store. I tillegg til de 10.000 ekteskapene som går i oppløsning – hvert år – så kommer også alle samboerforhold som ryker. Statistisk Sentralbyrå opererer for eksempel med et anslag på 27.000-30-000 barn som årlig rammes av samlivsbrudd .

Hva med et opplysningsprogram som promoterer trofasthet? Hvis det først er opplysning man er ute etter? Et program som lærer hvordan unge kan leve ut sitt seksualliv i forhold til én, og forbli trofast gjennom livet? Litt færre seere, kanskje, men opplagt mer nyttig enn pusteorgasmer og tennetips!

Hva skaper stabile familier?

Stabile og sunne familier er faktisk en forutsetning for at et samfunn skal fungere godt. Men hva skal egentlig til  for at unge mennesker lykkes i å holde sammen? Eller, hva er det som gjør at det ikke fungerer?

Spørsmålet er – selvsagt – sammensatt. Men internasjonale undersøkelser tyder på at utroskap  – direkte eller indirekte – kanskje er den viktigste årsaken til at forhold bryter sammen. Mellom mellom 20 og 50% av alle skilsmisser kan sannsynligvis spores tilbake til denne faktoren alene.

Dersom dette stemmer: Tror vi at evnen og viljen til å være trofast styrkes eller svekkes av at man har mange seksuelle erfaringer før man stifter familie?  Tror vi holdninger som kommer til uttrykk i Trekant og tilsvarende kilder øker eller minker motivasjonen til å gjennomleve vanskeligheter sammen, eller til å gå gjennom perioder med avholdenhet på grunn av graviditet, barnefødsel, sykdom eller depresjon? Tror vi det blir lettere eller vanskeligere å forsone seg med at ektefellen blir eldre og mindre fysisk attraktiv?

Hvordan velger vi den beste livspartneren?

Ikke alle er like heldige med valg av livspartner. Å finne en som en passer sammen med og kan tenke seg å dele livet med er viktig, og har å gjøre med fryktelig mange andre ting enn tenning. Det har – først og fremst – å gjøre med lynne, interesser, kommunikasjon, holdninger og humor. Å finne rett livspartner krever tid – at man har tid til å bli kjent med hverandre, bli gode venner og finne ut av hvem den andre er.
Problemet med bare å havne i samme seng – enten dette skjer på en fuktig fest eller i mer verdige former – er at det oppstår en dyp følelsesmessig involvering mellom to mennesker på helt feil stadium i forholdet. Denne følelsemessige og åndelige bindingen er så sterk at Bibelen kaller det å bli “ett”, eller “én kropp” (1. kor. 6, 16). Det som skulle vært et hyggelig, nusselig kjæresteforhold er blitt noe blodig alvorlig – fordi de har ligget sammen, og blitt én kropp. Og å rive en kropp i to r vanskelig uten at det blir store sår. Derfor velger mange å fortsette i et forhold som er etablert på et sviktende grunnlag.

I det hele tatt – å basere et samliv på en seksuell forening – noe som skjer så altfor ofte – kan sammenlignes med å kjøpe et hus i fylla. Det som ser bra ut idet man undertegner kontrakten, kan vise seg å være et forhastet feilkjøp. Og det ser man først  idet alkoholgehalten synker.

Hva gjør vi for å beskytte unge for unødig press?

Vi vet at voldtekter og seksualisert vold har vært et økende fenomen i ungdomsmiljøer. Og selv om mange forståsegpåere legger skylden på økt alkoholbruk, kan det være at de overser en faktor som kan være minst like viktig – det faktum at seksuelle sperrer er brutt ned, og at unge gutter tror de bare kan forsyne seg.
Og igjen – tror vi holdninger som kommer til uttrykk i Trekant gjør situasjonen for unge jenter bedre eller verre? Tror vi det blir lettere eller vanskeligere for unge jenter å si “nei” når en halvfull bekjent egler seg på? Tror vi unge menn trenger grenser, eller tror vi at de vil misbruke den totale frihet? Enhver med et minimum av kjennskap til hvordan unge gutter er skrudd sammen vet nemlig at svært mange unge gutter vil prøve seg så fort de tror det er greit. Dersom kulturen og NRK forteller dem at det er greit – øker det eller minker det sexpresset? Har NRK og andre tatt inn over seg det faktum at de faktisk forsurer og vulgariserer unge jenters hverdag, og at de eksponerer dem for utnyttelse  og seksualisert vold? Sannsynligivs ikke. «Sexpress, det har jeg ikke tenkt på»  skal nemlig programansvarlig Håkon Moslet ha sagt i en debatt på Litteraturhuset 11. november.

Hvorfor blir det kristne ekteskapssynet fortrengt og fortiet?

Vi har en ekteskapslovgivning og et seksualsyn som har vært påvirket av kristen tankegang i tusen år. Det kristne seksualsynet har vært samfunnsbyggende og gagnlig for vårt folk, på tross av enkelte ufullkommenheter*, og har vært en av bærebjelkene i  samfunnet vårt .  I vår tid er vi vitne til at denne bærebjelken – uten debatt, god forskning eller folkeavstemming – blir nedvurdert og motarbeidet. Det er dette vi kaller den seksuelle revolusjonen – selve den tanken om at seksualiteten skal utprøves overfor enhver og på en hvilken som helst måte.

Skjønt – først og fremst snakker vi ikke om et kristent ekteskapssyn. Først og fremst snakker vi om at enhver stor sivilisasjon har hatt et syn for ekteskap, familie og troskap mellom ektefeller. Hos oss har det gitt seg uttrykk i en lovgivning og en kultur hvor utroskap blir fordømt og polygami har vært forbudt, men selv i andre kulturer er polygami definert som et unntak for velstående .  Utroskap og løse seksuelle forbindelser har i andre kulturer i verste fall blitt tolerert, eller det har blitt implementert på menns premisser som et undertrykkende element overfor kvinner. Systematisert utroskap, og en orgie av løse forbindelser, er en sjeldenhet i verdenshistorien.

Derfor er det underlig at vi har latt det skje. Det er underlig at fri talsmenn fri sex så totalt har fått overta manesjen for fritt å framføre sitt budskap om at seksualdriften kun er et nytelsesmiddel totalt uten bivirkninger. For det er den faktisk ikke.

Hva vi trenger – mennesker som står opp for det monogame og livslange samlivet

Det Norge trenger, er ikke flere programmer av typen Trekant. Ei heller en seksualundervisning i skolen som reflekterer en åpen og prøvende holdning til alt som har med sex å gjøre. Heller ikke helsesøstre som lærer elevene at “alt er normalt”. Dette er løgnpropaganda som så altfor lenge har fått råde.
Det vi trenger, er menn og kvinner som står opp for det monogame, livslange samlivet. Som ser gleden og nytten ved å være kjærester uten å ligge sammen. Som lover hverandre troskap. Som er tydelige på at de ønsker å bygge solide familier hvor barn kan få vokse opp i trygghet. Som er villige til å gå på kurs eller gå i rådgivning for å komme gjennom problemer. Som lærer seg til hvordan de kan vanke på julebord uten å havne i seng med en brisen kollega. Som ser at spenningen ikke ligger i seksuelle opplevelser med stadig nye mennesker, men stadig nye seksuelle opplevelser med det samme mennesket. Det vi trenger, er menn og kvinner som ønsker å bli gamle sammen og støtte hverandre til siste slutt.

Dette er mitt ønske. Og jeg skulle inderlig ønske at det også var et ønske hos våre myndigheter – og hos NRK.

*Nei, alt har ikke vært perfekt, og forkynnelsen har i lange perioder vært seksualfiendtlig og  paternalistisk (noe Bibelen ikke er – les for eksempel  1. korintebrev. 7, 3-5 eller efeserne 5, 31-33 hvor Paulus snakker varmt om det å gi seg hen til hverandre. Se også gjerne mitt blogginnlegg om historieforfalskning rundt det kristne ekteskapssynet.

Skandaler i bakvendtland


– – –

Med overskriften “skandalemiss gifter seg» kan VG nå fortelle at Carrie Prejean, tidligere Miss California, har inngått ekteskap.

Og hva består skandalen i? Kan det være at det etter konkurransen dukket opp toppløsbilder av frøken Prejean? Feil. Eller kan det være at det i tillegg dukket opp en privat sexvideo av den tidligere missen og en ekskjæreste? Feil igjen. For toppløsbilder og sexvideoer av kjendiser er visst ganske vanlig og sjokkerer ikke spesielt mye.

Nei, skandalen bestod i at frøken Prejean, på direkte spørsmål om hva hun mente om ekteskap mellom mennesker av samme kjønn, faktisk valgte å si sin mening. Og bare hør hvor sjokkerende og provoserende hun valgte å ordlegge seg:  “I mitt land, i min familie, tror jeg at jeg synes at ekteskap er noe som skal foregå mellom mann og kvinne. Ikke for å fornærme noen der ute, men det er slik jeg er oppdratt og det er slik jeg vil at det skal være”.

Iiiik! Missen hadde jo en mening! Ikke bare var hun mot krig og fred og sånn, som misser gjerne er, men på direkte og provokativt spørsmål valgte hun å si det som de fleste mennesker på kloden mener, og det de fleste mennesker har ment til alle tider, og det som er bortimot biologisk selvinnlysende, nemlig at ekteskapet er en institusjon mellom mann og kvinne med det formål å få barn og skape en familie!

Altså ingen stor skandale. Men saken rommer en del andre skandaler:

  • Skandalen består i at en åpen homofil programleder stiller et provokativt spørsmål hvor han kun forventer ett svar. Det kalles vanligvis manipulasjon, og bør ikke forekomme i intervjuer.
  • Skandalen består i at programlederen ikke mistet jobben som følge av dette.
  • Skandalen består i at en uttalelse som støtter tradisjonelle familieverdier er nok til å miste en missetittel.
  • Skandalen består i at man forventer at en miss skal si noe annet enn det hun faktisk mener (Prejean: « ….jeg skjønner hva han mener og jeg skjønner at publikum skulle ønsket at jeg var mer politisk korrekt. Men jeg er oppdratt til at man aldri skal inngå kompromisser rundt sine meninger»).
  • Skandalen består i at ytringsfrihetens forsvarere er tause, av frykt for sitt eget rykte.
  • Skandalen består i at en bortimot samlet presse deltar i hylekoret – på den sterkes side – istendefor å være den svakes forsvarer.
  • Skandalen består i at VG og Dagbladet velger å kalle dette en skandale.

Og slik kunne vi fortsette.

Nylig vedtok vi en ny ekteskapslov her hjemme hvor homolobbyen fikk det akkurat som de ville, og hvor den politiske debatten var så å si fraværende. Var det fordi spørsmålet var ukontroversielt, og ikke krevde utredning eller debatt, som enkelte av våre politikere hevdet? Eller var det fordi frykten dominerte – frykten for å skape skandale, frykten for å bli stemplet som homofob og reaksjonær, eller frykten for å støte mennesker?

Svaret finnes faktisk. Vel å merke for den som har mot nok til å tenke politisk ukorrekt.

– – – – –

Når Dagbladet bedriver historieforfalskning


Noen ganger velger man å skrive historien slik man ønsker at den var, gjerne på bekostning av hvordan den faktisk har vært. På fint kalles dette revisjonisme – på mindre fint kalles det historieforfalskning. Og revisjonisme, eller historieforfalskning, har gjerne en mer eller mindre skjult agenda.960x[1]

Når Dagbladet i Magasinet nylig skriver om det kristne ekteskapet, så tråkker de oppi et revisjonistisk gjørmehøl. For i artikkelen ”Polygami, utroskap og arrangert ekteskap” framstilles det kristne ekteskapssynet som gjennomgående negativt, åpent for polygamistiske tanker og langtfra så entydig som kritikerne av den nye ekteskapsloven skal ha det til. Et sammensurium an enkelthendelser og sitater og trender presenteres om hverandre for å underbygge påstandene, godt støttet av synspunkter fra én kilde – Dag Øistein Endsjøs bok ”Sex og religion”, med den fyndige undertittelen ”fra jomfruball til hellig homosex”.

Problemet er bare at påstandene ikke holder vann. Og den skjulte agendaen synes å være å fortelle at det ikke finnes noe rett og galt når det gjelder samliv. At du kan holde på som før. At ikke en gang de kristne vet hva de egentlig mener…..

I motsetning til hva Dagbladets hevder, er min påstand i denne bloggen følgende:

  1. Den kristne forkynnelsen om det livslange og monogame samlivet mellom mann og kvinne vært stabil – fra Jesus og fram til idag. Det gjelder selv om begrunnelsen for ekteskapet, vektleggingen av de ulike elementene i et ekteskap, har variert.
  2. Det monogame ekteskapet som sådan er ikke noen særegen kristen oppfinnelse, men heller normen for menneskeslekten til alle tider.

La oss gå løs på de enkelte påstandene.

”Kristne kilder gir ikke det monogame heteroekteskapet noen enestående stilling…….Hverken Paulus eller Jesus drøftet eller forbød flerkoneri.”

Ganske drøye påstander, så la oss begynne med noen sitater.

Jesus: ”Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.” Dette står å lese i Matteus 19,5 og Markus 10.8. Og ordet for de to er det greske ordet duo. De fleste mennesker forstår uten videre hva ordet duo betyr. To mennesker, de to. Det burde være tydelig nok. Forventer man mer enn dette, er man urealistisk. For på Jesu tid var monogamiet bortimot enerådende, og Jesus tar det som et selvsagt utgangspunkt. ” ….fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne”, sier han bare. Hvorfor skal man drøfte det selvsagte? Er det ikke slik at om Jesus hadde støttet flerkoneri, så ville han ha sagt noe om det? Jeg mener, Jesus var ingen reddhare! Og, generelt, å lage teologi ut fra hva Jesus ikke har sagt noe om er en heller tvilsom øvelse.

La oss gå over til Paulus. ”Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.” (Efeserbrevet 5, 31). Samme ordlyd som Jesus, og forøvrig et sitat fra første mosebok. Eller hva med denne, også fra Paulus: ”Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann.” (1. korinterbrev 7, 2). Og Paulus, i sine krav til kristne ledere (diakoner, eldste, tilsynsmenn), gjentar stadig kravet om at disse lederne må være ”én kvinnes mann”. Hvordan noe av dette kan tolkes til at Paulus var tvetydig eller ullen når det gjaldt polygami, er for meg en gåte.

”De første kristne hadde et gjennomgående negativt eller likegyldig forhold til ekteskapet”

La oss sitere Paulus – igjen. Denne gangen fra efeserbrevet:

” Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken. Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.”( Ef 5,31-33)

Kanskje ikke spesielt likegyldig. Paulus sammenligner ekteskapet med Jesus sitt forhold til kirken, forsamlingen av alle troende, som Jesus ga sitt liv for. En ganske heftig sammenligning. Han pålegger mennene å elske sin hustru som seg selv, vel vitende om at han skriver til grekere, som hadde svært lave tanker både om kvinnen og om ekteskapet. Om det er å nedvurdere ekteskapet, så skal jeg spise katten min!

En helt annen sak er det at Paulus argumenterer for det å leve ugift og avholdende – som han selv. Men begrunnelsen for dette er situasjonsbetinget; Paulus selv kom fra en jødisk bakgrunn, hvor det å gifte seg ble sett på som mannens selvsagte plikt.  ”På grunn av den nødstid vi lever i”, skriver han i første korinterbrev (7,26), ”mener jeg det er godt for et menneske å forbli ugift.” For Paulus – og andre kristne i hans samtid – regnet med at tiden før Jesu gjenkomst var kort, og de var utsatt for hets og forfølgelse. ”Jeg vil at dere skal slippe bekymringer”, skriver han (7, 32). Den gifte ville være opptatt av å være sin ektefelle til lags, den ugifte kunne helhjertet tjene Herren. Men Paulus forstod at folk var skrudd sammen forskjellig, og oppfordrer likevel til at man gifter seg om man ikke kan leve ugift. Å si at det betyr at ”Paulus mente ekteskapet var siste utvei for de som ikke klarte å styre seg” blir å snu det hele på hodet.

Vi går videre til Hebreerbrevet, hvor det står at ”La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren…..(Hebr 13,4 ). Ikke spesielt negativt eller likegyldig dette heller.

Om vi går litt fram i tid – la meg sitere fra en av kirkefedrene, Tertullian, skrevet rundt år 200 til hans egen hustru:

Hvor vakkert er det ikke, ekteskapet mellom to kristne, to som er ett i håpet, ett i ønsker, ett i det livet de har valgt, ett i den troen de praktiserer. De er som bror og søster, begge tjenere av den samme Herre. Ingenting skiller dem, verken i ånd eller kropp……de ber sammen, lovsynger sammen, de faster sammen, gir råd til hverandre, oppmuntrer hverandre, styrker hverandre. Side ved side går de gjennom vanskeligheter og forfølgelse, og de har ingen hemmeligheter for hverandre,…..” (http://www.tertullian.org/works/ad_uxorem.htm)

Men ekteskapet inneholder mange ingredienser. Vennskap. Sex. Barn. Økonomi. Løftene til hverandre, for Guds ansikt eller overfor hverandre. Og det er helt riktig, som Dagbladets artikkel påpeker, at hvilke deler de kristne har vektlagt og lovprist har variert. Det skulle da også bare mangle. Det er vanskelig for oss å forestille oss hvordan samfunnet var for 2000 år siden, og andre ting enn den romantiske kjærligheten kan ha vært viktigere i tidligere tider. Og det er klart – med kristen forkynnelse gjennom 2000 år skulle det være rart om man ikke fant utsagn eller meninger som kan få kaffen til å sette seg i vrangstrupen. Ikke all forkynnelse har vært like sunn, for å si det sånn – det er ikke det jeg forsøker å påstå. Men det jeg påstår er at den kristne tankegangen om ekteskapet likevel har vært forbausende stabil.

Kirkefaderen Augustin, for eksempel, vektlegger videreføring av menneskeslekten i en grad som kan virke fremmed for vår tid, hvor overbefolkning er et problem. Og han nedvurderer den seksuelle delen på en måte som jeg mener bryter med det helhetlige menneskesynet Bibelen har. For Augustin er sex en nødvendig del av ekteskapet og forplantningen, men knapt noe mer. Andre – som kirkefaderen Hieronymus – gikk enda lenger. Kanskje var dette en respons på en kultur hvor sex hadde gått av sporet, kanskje var det gresk filosofi som gjorde seg gjeldende, hvor alt som hadde med kropp og materielle ting ble sett på som urent. Jeg vet ikke. Uansett; den bibelske begrunnelsen for denne holdningen er syltynn. På den annen side er det stor fare for at vår ettertid vil dømme oss – for ensidig å ha lagt vekt på det romantiske og på forelskelsen som det eneste saliggjørende for et ekteskap.

«Luther var tvetydig når det gjaldt polygami”

Og Luther skal ha sådd tvil om det monogame ekteskapet, ifølge artikkelen. Som ”bevis” på dette brukes det faktum at Luther i 1540 ga støtte til Philip av Hessens ”dobbeltekteskap” – dvs. bigami.

Vel. Luther var teolog, men også realpolitiker. Og der hvor mange støtter teologen Luther, har like mange problemer med realpolitikeren Luther, som på ulike måter søkte politisk støtte for reformasjonen. Ihvertfall er det en krevende øvelse å utlede særlig god teologi av Luthers politiske krumspring.

Men la oss ta teologen Luther. Hva mente han faktisk – på sitt beste – om ekteskapet? Vi siterer fra Luters store katekisme, og dette må nødvendigvis bli et litt lengre sitat:

For det første skal du legge merke til hvor herlig Gud ærer og priser denne standen, ved at han både stadfester og verner om den ved sitt bud…… Derfor vil han også at vi skal ære den, og at vi skal holde den og leve i den som en guddommelig, salig stand. Det er jo den første stand han har innstiftet. Han skapte jo ikke de to kjønnene, mann og kvinne, til utukt, men for at de skulle holde seg til hverandre, være fruktbare, avle og ernære barn og oppdra dem til Guds ære.

Av denne grunn har Gud også velsignet denne standen så rikelig framfor alle andre stender. Han har anvendt alt som er i verden, for å utruste den, så denne standen skulle bli rikelig og godt forsørget. Det ekteskapelige liv er således ikke noen spøk eller et innfall, men en ypperlig ting, som Gud mener det meget alvorlig med…..

Dette vil jeg ha sagt til slutt: Det sjette bud krever ikke bare at enhver skal leve kysk i gjerninger, ord og tanker i sin stand – og da særlig i ektestanden. Det krever også at en skal elske og ære sin ektefelle, som en har fått av Gud. For der hvor den ekteskapelige kyskhet skal overholdes, der må mann og kone framfor alt leve med hverandre i kjærlighet og enighet…..Derfor er apostelen Paulus så flittig til å formane ektefolkene til å elske og ære hverandre.

Ord som er sagt for snart 500 år siden, men som like gjerne kunne ha vært sagt i en norsk menighet anno 2009!

Er det heterofile, monogame ekteskapet egentlig en kristen oppfinnelse?

Svaret er: Overhodet ikke! Og sannsynligvis gjør både motstanderne og tilhengerne av den nye ekteskapsloven en feil ved å gi ekteskapet en definitiv kristen merkelapp. Og det blir for lettvint for våre egne myndigheter å avfeie en tradisjonell oppfatning av hva ekteskapet er som en ”kristen greie”.

Det er vel heller slik at det monogame, heterofile forholdet vi kaller et ekteskap er utgangspunkt og norm for enhver kultur. Polygamiet har vært definert som et unntak – i spesielle tilfeller eller for den mektige elite. Utroskap og skilsmisse har vært sett på som et brudd mot den gitte normen. Homofili har vært hemmeligholdt eller gjort akseptabelt ved å knytte det til et rituale. Det samme kan langt på vei sies om  prostitusjon. Når Jesus sier ”….fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne” så gjør han ikke noe annet enn å påpeke det opplagte og innlysende – mann og kvinne er ment for hverandre! Om man ikke tror på Bibelen, så kan man ihvertfall tro på moderne popmusikk, hvor gjennomgangstemaet nettopp er den ene som betyr alt…..

Og Jesus er ikke alene om å påpeke monogamiets selvfølgelighet. La oss ta ett eksempel. Forfatteren, darwinisten og zoologen Desmond Morris påpeker i sine bøker at selve menneskets anatomi og livsløp er utformet for at én mann skal knyttes til én kvinne. Fraværet av løpetid. Den lange valpetiden, som forutsetter to foreldre. Kroppens utforming, med tydelige seksuelle attributter for å knytte to mennesker sterkt til hverandre. De lange samleiene. Alt i motsetning til apene.

Desmond Morris gjør ikke annet enn å sette ord på det opplagte. Det gjorde også Jesus. Det gjør Nina Karin Monsen. Mann og kvinne er skapt, eventuelt tilpasset, om du vil, hverandre. Trofasthet er byggende – utroskap er opprivende. Det beste utgangspunktet for et godt liv, sunne familier og et godt samfunn er stabile ekteskap. Enkle sannheter. Eller, som Jesus sier det: ”Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett….”

%d bloggers like this: