“Ikke gjør dette hjemme” kontra “trekant”


– – –

NRK har fått massiv kritikk for sitt nye program – “ikke gjør dette hjemme”. Kritikerne frykter at noen nettopp kommer til å gjøre dette hjemme – på tross av advarslene.  Hva så med “Trekant”, som fikk gå fullstendig uten advarsler?

I programmet “Ikke gjør dette hjemme” blir seerne i ett sett fortalt at “dette må du ikke gjøre hjemme” eller “dette må du ikke prøve selv”.  Folkeopplysning, med andre ord. Programlederne gjør én ting, men råder seerne til å gjøre noe annet. Og diskusjonen går på om en advarsel er nok, eller om svake sjeler likevel vil fyre opp raketter i dagligstuen.

Kontrasten til  programmet “Trekant” kunne ikke vært større. I Trekant utforskes seksuelle miljøer og seksuell praksis – uten at man en eneste gang blir fortalt at “dette må du ikke gjøre hjemme”. Fraværet av gode retningslinjer og refleksjon rundt hva sex gjør med menneskers følelsesliv er rett og slett påfallende. Når det gjelder bruk av raketter blir vi tydelig fortalt hva som er lurt og ikke lurt, når det gjelder sex er det eneste budskapet at man skal “finne sine egne grenser”.

Jeg har i et tidligere blogginnlegg argumentert for at det unge mennesker virkelig trenger når det gjelder seksualitet, er kunnskap om hvordan man skal bygge sunne familier hvor man er tilfreds med én partner hele livet. Til beste for en selv, til beste for eventuelle barn og til beste for samfunnet. Og min påstand er fortsatt at tankeløse programmer a la Trekant nettopp er med å bryte ned unge menneskers evne og vilje til å leve i stabile forhold.

La meg kort nevne noen opplagte skadevirkninger av uhemmet sex som NRK burde ta inn over seg:

–          Sexavhengighet – en diagnose på frammarsj, kjennetegnet av en manglende evne til å motstå seksuelle impulser. Sexavhenighet er – selvsagt – økende i et samfunn uten evne til å tenke klart rundt seksualiteten, og behandlingstilbudet øker radikalt.

–          Pornoavhengighet – tilsvarende som over, en manglende evne til å motstå pornografi. Til fortvilelse for den det gjelder, til glede for en kynisk og menneskeutnyttende industri. Og som over – jo mer man eksponeres, jo større er sannsynligheten for avhengighet.

–          Prostitusjon og trafficking. Trafficking – eller prostitusjonsslaveri – er et av det moderne samfunnets store svøper med enorme menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser. Og selv om ingen skal beskylde Trekant for direkte oppfordring til kjøp og salg av sex, så skal ingen fortelle meg annet enn at promotering av strippeklubber og fri sex også bryter ned motstanden mot kjøp og salg av sex.

–          Sexpress og utnyttelse i vennerelasjoner. De sosiale mekanismene i ungdomsmiljøer er kompliserte nok som de er, og alle ønsker å være likt og bli akseptert. Et budskap som går på at sex mellom kjærester eller venner kan være en naturlig ting, åpner opp for sexpress og utnyttelse av unge jenter (særlig).

–          Utroskap. En av de viktigste faktorene bak skilsmissestatistikken er utroskap. Mennesker som har lært seg til å ha et stort antall seksualpartnere vil – selvsagt – være mer fristet til å være utro.

–          Kjønnssykdommer. I en episode av trekant besøkte programlederne en swingersklubb med gruppesex. Det bør være en kjent sak at sex med flere fører til en oppblomstring av kjønnssykdommer. Og selv om flere sykdommer kan behandles, så er det for eksempel lite kjent at for eksempel  Klamydia kan føre til sterilitet.

De menneskelige og samfunnsmessige skadevirkningene av sex på avveie er langt større enn feil bruk av raketter. Dersom “Ikke gjør dette hjemme” representerer en ny linje i NRK når det gjelder advarsler, så ser jeg for meg at dette må få konsekvenser for produksjonen av Trekant 2. Slik at vi hvert annet minutt blir fortalt at “det er ikke så lurt å prøve dette selv……”

Reklamer

Det siste ungdommen trenger


 

For å slippe å drive reklame for trekant har vi inkludert et alternativt trekant-bilde

NRK har satset stort på sitt sexopplysningsprogram for ungdom – Trekant. Tydeligvis er inngående kunnskap om sexleketøy, fetisjer, sjekketriks og intimbarbering det tenåringer trenger.  Eller er det kanskje NRK 3 som trenger seertall?

En ting er ihvertfall sikkert. NRKs image som allmennkringkaster og folkeopplyser er definitivt og effektivt avlivet. For det er et langt steg fra Ingrid Espelid Hovigs forsøk på å bedre nordmenns kosthold og til NRK3s rundtur til pornosjapper og sjekkesteder. Og når det gjelder sex og samliv, har ungdommen behov for alt annet enn den type seksualopplysning som oppfordrer unge mennesker til å teste ut enhver grense.

Vårt største samlivsproblem

For det største problemet for unge som skal ut og skape familier, er faktisk ikke at de kan for lite om sex. Det største problemet er at de ikke har lært å holde sammen. Skilsmissetallene våre er historisk høye og har menneskelige og økonomiske konsekvenser som burde skremme den mest frisinnede. Skilsmissebølgen fører til konflikter og sår, farløse og ofte traumatiserte barn og psykiske problemer hos de involverte. I tillegg til de personlige kostnadene har vi samfunnsmessige kostnader i form av sykedager, rettssaker, rusproblemer og atferdproblemer hos barn som ingen ennå har turt å regne på.
For tallene er store. I tillegg til de 10.000 ekteskapene som går i oppløsning – hvert år – så kommer også alle samboerforhold som ryker. Statistisk Sentralbyrå opererer for eksempel med et anslag på 27.000-30-000 barn som årlig rammes av samlivsbrudd .

Hva med et opplysningsprogram som promoterer trofasthet? Hvis det først er opplysning man er ute etter? Et program som lærer hvordan unge kan leve ut sitt seksualliv i forhold til én, og forbli trofast gjennom livet? Litt færre seere, kanskje, men opplagt mer nyttig enn pusteorgasmer og tennetips!

Hva skaper stabile familier?

Stabile og sunne familier er faktisk en forutsetning for at et samfunn skal fungere godt. Men hva skal egentlig til  for at unge mennesker lykkes i å holde sammen? Eller, hva er det som gjør at det ikke fungerer?

Spørsmålet er – selvsagt – sammensatt. Men internasjonale undersøkelser tyder på at utroskap  – direkte eller indirekte – kanskje er den viktigste årsaken til at forhold bryter sammen. Mellom mellom 20 og 50% av alle skilsmisser kan sannsynligvis spores tilbake til denne faktoren alene.

Dersom dette stemmer: Tror vi at evnen og viljen til å være trofast styrkes eller svekkes av at man har mange seksuelle erfaringer før man stifter familie?  Tror vi holdninger som kommer til uttrykk i Trekant og tilsvarende kilder øker eller minker motivasjonen til å gjennomleve vanskeligheter sammen, eller til å gå gjennom perioder med avholdenhet på grunn av graviditet, barnefødsel, sykdom eller depresjon? Tror vi det blir lettere eller vanskeligere å forsone seg med at ektefellen blir eldre og mindre fysisk attraktiv?

Hvordan velger vi den beste livspartneren?

Ikke alle er like heldige med valg av livspartner. Å finne en som en passer sammen med og kan tenke seg å dele livet med er viktig, og har å gjøre med fryktelig mange andre ting enn tenning. Det har – først og fremst – å gjøre med lynne, interesser, kommunikasjon, holdninger og humor. Å finne rett livspartner krever tid – at man har tid til å bli kjent med hverandre, bli gode venner og finne ut av hvem den andre er.
Problemet med bare å havne i samme seng – enten dette skjer på en fuktig fest eller i mer verdige former – er at det oppstår en dyp følelsesmessig involvering mellom to mennesker på helt feil stadium i forholdet. Denne følelsemessige og åndelige bindingen er så sterk at Bibelen kaller det å bli “ett”, eller “én kropp” (1. kor. 6, 16). Det som skulle vært et hyggelig, nusselig kjæresteforhold er blitt noe blodig alvorlig – fordi de har ligget sammen, og blitt én kropp. Og å rive en kropp i to r vanskelig uten at det blir store sår. Derfor velger mange å fortsette i et forhold som er etablert på et sviktende grunnlag.

I det hele tatt – å basere et samliv på en seksuell forening – noe som skjer så altfor ofte – kan sammenlignes med å kjøpe et hus i fylla. Det som ser bra ut idet man undertegner kontrakten, kan vise seg å være et forhastet feilkjøp. Og det ser man først  idet alkoholgehalten synker.

Hva gjør vi for å beskytte unge for unødig press?

Vi vet at voldtekter og seksualisert vold har vært et økende fenomen i ungdomsmiljøer. Og selv om mange forståsegpåere legger skylden på økt alkoholbruk, kan det være at de overser en faktor som kan være minst like viktig – det faktum at seksuelle sperrer er brutt ned, og at unge gutter tror de bare kan forsyne seg.
Og igjen – tror vi holdninger som kommer til uttrykk i Trekant gjør situasjonen for unge jenter bedre eller verre? Tror vi det blir lettere eller vanskeligere for unge jenter å si “nei” når en halvfull bekjent egler seg på? Tror vi unge menn trenger grenser, eller tror vi at de vil misbruke den totale frihet? Enhver med et minimum av kjennskap til hvordan unge gutter er skrudd sammen vet nemlig at svært mange unge gutter vil prøve seg så fort de tror det er greit. Dersom kulturen og NRK forteller dem at det er greit – øker det eller minker det sexpresset? Har NRK og andre tatt inn over seg det faktum at de faktisk forsurer og vulgariserer unge jenters hverdag, og at de eksponerer dem for utnyttelse  og seksualisert vold? Sannsynligivs ikke. «Sexpress, det har jeg ikke tenkt på»  skal nemlig programansvarlig Håkon Moslet ha sagt i en debatt på Litteraturhuset 11. november.

Hvorfor blir det kristne ekteskapssynet fortrengt og fortiet?

Vi har en ekteskapslovgivning og et seksualsyn som har vært påvirket av kristen tankegang i tusen år. Det kristne seksualsynet har vært samfunnsbyggende og gagnlig for vårt folk, på tross av enkelte ufullkommenheter*, og har vært en av bærebjelkene i  samfunnet vårt .  I vår tid er vi vitne til at denne bærebjelken – uten debatt, god forskning eller folkeavstemming – blir nedvurdert og motarbeidet. Det er dette vi kaller den seksuelle revolusjonen – selve den tanken om at seksualiteten skal utprøves overfor enhver og på en hvilken som helst måte.

Skjønt – først og fremst snakker vi ikke om et kristent ekteskapssyn. Først og fremst snakker vi om at enhver stor sivilisasjon har hatt et syn for ekteskap, familie og troskap mellom ektefeller. Hos oss har det gitt seg uttrykk i en lovgivning og en kultur hvor utroskap blir fordømt og polygami har vært forbudt, men selv i andre kulturer er polygami definert som et unntak for velstående .  Utroskap og løse seksuelle forbindelser har i andre kulturer i verste fall blitt tolerert, eller det har blitt implementert på menns premisser som et undertrykkende element overfor kvinner. Systematisert utroskap, og en orgie av løse forbindelser, er en sjeldenhet i verdenshistorien.

Derfor er det underlig at vi har latt det skje. Det er underlig at fri talsmenn fri sex så totalt har fått overta manesjen for fritt å framføre sitt budskap om at seksualdriften kun er et nytelsesmiddel totalt uten bivirkninger. For det er den faktisk ikke.

Hva vi trenger – mennesker som står opp for det monogame og livslange samlivet

Det Norge trenger, er ikke flere programmer av typen Trekant. Ei heller en seksualundervisning i skolen som reflekterer en åpen og prøvende holdning til alt som har med sex å gjøre. Heller ikke helsesøstre som lærer elevene at “alt er normalt”. Dette er løgnpropaganda som så altfor lenge har fått råde.
Det vi trenger, er menn og kvinner som står opp for det monogame, livslange samlivet. Som ser gleden og nytten ved å være kjærester uten å ligge sammen. Som lover hverandre troskap. Som er tydelige på at de ønsker å bygge solide familier hvor barn kan få vokse opp i trygghet. Som er villige til å gå på kurs eller gå i rådgivning for å komme gjennom problemer. Som lærer seg til hvordan de kan vanke på julebord uten å havne i seng med en brisen kollega. Som ser at spenningen ikke ligger i seksuelle opplevelser med stadig nye mennesker, men stadig nye seksuelle opplevelser med det samme mennesket. Det vi trenger, er menn og kvinner som ønsker å bli gamle sammen og støtte hverandre til siste slutt.

Dette er mitt ønske. Og jeg skulle inderlig ønske at det også var et ønske hos våre myndigheter – og hos NRK.

*Nei, alt har ikke vært perfekt, og forkynnelsen har i lange perioder vært seksualfiendtlig og  paternalistisk (noe Bibelen ikke er – les for eksempel  1. korintebrev. 7, 3-5 eller efeserne 5, 31-33 hvor Paulus snakker varmt om det å gi seg hen til hverandre. Se også gjerne mitt blogginnlegg om historieforfalskning rundt det kristne ekteskapssynet.

Om nakenhet og åndsverk og sånt…..


– –

Offentlig blotting synes å ha blitt den nye risikosporten; og enten det dreier seg om deltagelse i film eller reality-TV, er det mange som angrer seg når opptakene har funnet veien til internett.  Ett eksempel er saken mellom Gørild Mauseth og NRK, om NRKs rett til å vise gamle filmscener der Mauseth opptrer naken på toppen av en haug med fisk. NRK vant – ”har rett til å vise nakenklippet”, med begrunnelse i sitatretten og ytringsfriheten. Mauseth tapte – med sin henvisning til åndsverksloven.

Ingen av partene stiller det grunnleggende spørs

Fisk - for bluferdighetens skyld avbildet uten Gørild Mauseth

Fisk - for bluferdighetens skyld her avbildet uten Gørild Mauseth på toppen

målet, nemlig: Var det dumt eller upassende å produsere denne scenen i første omgang? Eller mer generelt: Er det dumt å kle seg naken foran en haug med mennesker? Eller foran et kamera?  Vel, jeg synes faktisk det!

OK, jeg ser alliansen for meg. Produsenter, skuespillere og alminnelige skuelystne, reality-fans – alle som synes de har noe å tjene på nakenheten – rope og rive seg i håret over et så håpløst gammeldags standpunkt. For i vår tid kan man mene mye rart – men å mene at nakenhet hører hjemme på soverommet, og ikke på fjernsynsskjermen, er bare for sært. For lite 2009, liksom.

Men min påstand er at:

  1. NRK burde hatt fintfølelse nok til å la være å forlange at en ung skuespiller skulle kaste klærne. Slikt gjør man rett og slett ikke, og;
  2. Gørild Mauseth burde visst bedre og nektet å gi etter (Det var kanskje her hun burde kontaktet Skuespillerforbundet, ikke når skaden først er skjedd….)

Så la meg begrunne mitt noe surpompede standpunkt:

Nakenhet gir oppmerksomhet gir profitt……

Det har vært brukt mange flotte ord om nakenhet i film – fra de som selv produserer filmene. At det dreier seg om kunst. Eller kunstnerisk frihet. Eller kultur. Åndsverk. De dristigste kaller det til og med ytringsfrihet.

Meryl Streep sa for noen år siden at ”Det er hardere for dagens unge skuespillere enn det var for min generasjon. Uansett hvor talentfulle de er og hvor mange gode roller de spiller, er de ofre for en industri som ønsker å seksualisere dem. Tvinger dem til å kneppe opp skjorten ned til kjønnshårene.”

Sagt på en annen måte – nakenhet er viktigere enn talent. Seksualisering er viktigere enn rolletolkning. Kjønnshår – for idag må vel skjorta kneppes enda litt lengre enn før – er viktigere enn innhold.

Samme trend ser vi i pop-verdnen. Lanseringen av unge, kvinnelige artister dreier seg ikke om damen kan synge – det kan hun så likevel ikke – men om å få vist mest mulig av kroppens private deler, servert på en mest mulig delikat måte.

Enda mer patetisk er det med alle disse kjendisene som mister sex-videoene sine. For disse kjendisene – de tar opp sexvideoer, må vite, intime scener som de fleste av oss lar være private – og så går de rett og slett bort og mister opptakene. Akkurat som du og jeg mister nøkler. Oi, nå er den visst borte, og neste gang jeg ser den igjen så er den på  – internett! Og jeg får all den oppmerksomhet jeg måtte ønske, bare jeg uttrykker nok vrede over at videoen kom på avveie og truer med å saksøke de som tok den. Og vet du hva? Plutselig er jeg ikke lenger b-kjendis, men med på a-laget!

Var det noen som sa lettlurt?

For den nakne sannheten er at nakenhet selger. Og at vi lar oss lure. At produsenter og aktører må sprenge grenser for å få oppmerksomhet. At fokuset i markedsføringen blir mer og mer fokusert på selve nakenscenene, ikke på filmens innhold. Da kan man jo lure på hvor den kunstneriske friheten tok veien.

Og vi drukner i eksponert seksualitet. Og eksponert seksualitet dreier seg i svært liten grad om kunst, men i ganske stor grad om penger. Vi ser det i annonser, i musikkvideoer, på nettet, på fjernsyn, og – på film. Vi har en kinolov som nå tillater kjønnsorganer i bevegelse. Vi har kjente tv-serier som skildrer het homofil sex og realityserier hvor alt er tilrettelagt for å lure hjernetomme mennesker til å ha sex med hverandre for åpent kamera. Vi har kjendiser som viser mer og mer hud på den røde løperen – for uten det får de ikke den oppmerksomheten de ønsker.

Og vi lar oss lure – igjen og igjen. Til å tro at det dreier seg om kunstnerisk frihet. Eller åndsverk. Eller sitatrett. Eller ytringsfrihet. Eller at det faktisk sitter noen kjendiser rundt om som er rasende på de som stjal sexvidoen. Og forstår ikke at hele greia dreier seg om oppmerksomhet og atter oppmerksomhet. Og dermed profitt.

Den nakne sannhet – hvor nakenscenene finner veien

Men se, hva skjedde da NRK tok opp sexscene mellom Pia Tjelta og Mads Ousdal i forbindelse med ”Kodenavn Hunter”? En sexscene som sikkert var ment for å jage seertallene i været? Jo, kort tid etter sending er filmklippet å finne på et pornonettsted – nå lysnet en tanke, slik at man tydeligere ser hva som foregår.

Overrasket? Noen som tar den helt ut, og klipper ut bare de mest salgbare scenene, de som bare var ment for å skape oppmerksomhet og avisoverskrifter og større seertall? Selv om det faktisk ikke viser noe annet enn det den opprinnelige filmen viser, men nå tatt ut av handlingen. Om den da i det hele tatt hadde særlig mye med handlingen å gjøre. Og da er det visst ikke like moro. Produsenten, Anne Birthe Tørstad, uttrykte i den forbindelse at ”det er ulovlig å legge ut andres åndsverk og framstille det som porno”. Kanskje problemet var at åndsverket og pornoen var til forveksling likt.

Egentlig opplever de det samme som mang en ungjente har opplevd etter å ha kledd av seg foran et web-kamera; det som er digitalisert og lagret eies for evig på nettet…..

En liten test, som leseren kan gjøre selv: slå opp på google images, tast inn «Gørild Mauseth» og se hva som dukker opp. Bare for å antyde – det er ikke scener fra «Telegrafisten» eller «Deadline Torp» som kommer øverst.

Men her ligger kanskje også løsningen på en del av uvesenet. Filmen ”Rottenetter”, som hadde premiere nylig, skildrer scener fra en strippeklubb – men uten at skuespillerne er framstilt nakne. Regissør Arild Østin Ommundsen sier at ”det har vært uaktuelt at noen skal filmes nakne……. alle vet jo at dersom du stiller naken på film, havner bildene på et lugubert nettssted. Kjipt, men sånn er det bare”.

Så kanskje det eneste som som kan stoppe utviklingen mot enda mer maplpassert nakenhet er nettopp – pornobransjen! Som ikke later som, som ikke kaller det verken kunst eller åndsverk, men rett og slett klipper ut det folk har lyst til å se. Som faktisk, tilfeldigvis, er de minst påkledte scenene. For saken er at hele den såkalte seriøse delen av mediebransjen er mot pornobransjen, samtidig som den benytter de samme virkemidlene for å selge. Og det er det kanskje på tide å slutte med.

”Porno gjør deg blind”

Porno gjør deg blind. Det var tittelen på en Dagblad-artikkel for noen år siden. Forskere fra Yale lot testpersoner se gjennom hundrevis av bilder, på jakt etter bestemte bygninger. Og innimellom bildene av bygninger var det lagt inn pornobilder, litt før bildene som skulle identifiseres. Resultat: Testpersonene klarte knapt å plukke ut bildene de var på jakt etter. I stedet ble de distrahert – fikk et annet fokus – og bladde de rett forbi.

For å sitere regissør Ommundsen igjen, som klokt nok sier, ”Nakne kropper distraherer. Med en gang noen kaster klærne, er det bare det du ser. Det tar oppmerksomheten bort fra budskapet i filmen.”

Nettopp. For det er nettopp det nakenhet gjør. Setter igang reaksjoner i hodene våre. Gjør oss blinde. Trekker fokuset vekk fra andre ting. Nakenhet er beregnet på den intime sfære, den stunden hvor vi nettopp skal tenne, og være blinde og hengi oss til den ene. Det er slik Skaperen har designet oss. Det er ikke meningen at tenning skal framprovoseres i enhver sammenheng – i reklame, eller film, på trikken eller på nettet. Men vi lar hemningsløse markedskrefter herje med oss og utnytte den måten vi er skrudd sammen på, slik at noe av det mest intime og dyrebare vi mennesker har av følelser blir utnyttet kynisk.

Og jeg hører til de som ikke ønsker å bli utnyttet. Som ikke ønsker å bli eksponert for andre menneskers nakenhet overalt og til enhver tid. Men som ikke har rett til å velge, fordi nakenheten er så påtrengende, så allestedsnærværende at det ikke er mulig å slippe unna.

En vis manns tale……

En vis mann i Galilea sa en gang at ”…..den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.” Samme mann sa også at ”Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.”

Spør du meg – bedre og enklere kan det rett og slett ikke uttrykkes. Det dreier seg om Skaperens tanke. Designet som mann og kvinne – for at vi skal være fullt hengitt til hverandre. Og han sier at alt som forstyrrer denne hengivelsen, denne enheten mellom to mennesker, er et brudd på Skaperens intensjon. Vismannen fra Galilea forstod langt mer om seksualitet enn våre dagers kulturelite, som er mest redd for å bli kalt for gammeldagse mørkemenn at de er villige til å gå med på alt – også å kaste klærne foran kameraet.

– – –

Skandaler i bakvendtland


– – –

Med overskriften “skandalemiss gifter seg» kan VG nå fortelle at Carrie Prejean, tidligere Miss California, har inngått ekteskap.

Og hva består skandalen i? Kan det være at det etter konkurransen dukket opp toppløsbilder av frøken Prejean? Feil. Eller kan det være at det i tillegg dukket opp en privat sexvideo av den tidligere missen og en ekskjæreste? Feil igjen. For toppløsbilder og sexvideoer av kjendiser er visst ganske vanlig og sjokkerer ikke spesielt mye.

Nei, skandalen bestod i at frøken Prejean, på direkte spørsmål om hva hun mente om ekteskap mellom mennesker av samme kjønn, faktisk valgte å si sin mening. Og bare hør hvor sjokkerende og provoserende hun valgte å ordlegge seg:  “I mitt land, i min familie, tror jeg at jeg synes at ekteskap er noe som skal foregå mellom mann og kvinne. Ikke for å fornærme noen der ute, men det er slik jeg er oppdratt og det er slik jeg vil at det skal være”.

Iiiik! Missen hadde jo en mening! Ikke bare var hun mot krig og fred og sånn, som misser gjerne er, men på direkte og provokativt spørsmål valgte hun å si det som de fleste mennesker på kloden mener, og det de fleste mennesker har ment til alle tider, og det som er bortimot biologisk selvinnlysende, nemlig at ekteskapet er en institusjon mellom mann og kvinne med det formål å få barn og skape en familie!

Altså ingen stor skandale. Men saken rommer en del andre skandaler:

  • Skandalen består i at en åpen homofil programleder stiller et provokativt spørsmål hvor han kun forventer ett svar. Det kalles vanligvis manipulasjon, og bør ikke forekomme i intervjuer.
  • Skandalen består i at programlederen ikke mistet jobben som følge av dette.
  • Skandalen består i at en uttalelse som støtter tradisjonelle familieverdier er nok til å miste en missetittel.
  • Skandalen består i at man forventer at en miss skal si noe annet enn det hun faktisk mener (Prejean: « ….jeg skjønner hva han mener og jeg skjønner at publikum skulle ønsket at jeg var mer politisk korrekt. Men jeg er oppdratt til at man aldri skal inngå kompromisser rundt sine meninger»).
  • Skandalen består i at ytringsfrihetens forsvarere er tause, av frykt for sitt eget rykte.
  • Skandalen består i at en bortimot samlet presse deltar i hylekoret – på den sterkes side – istendefor å være den svakes forsvarer.
  • Skandalen består i at VG og Dagbladet velger å kalle dette en skandale.

Og slik kunne vi fortsette.

Nylig vedtok vi en ny ekteskapslov her hjemme hvor homolobbyen fikk det akkurat som de ville, og hvor den politiske debatten var så å si fraværende. Var det fordi spørsmålet var ukontroversielt, og ikke krevde utredning eller debatt, som enkelte av våre politikere hevdet? Eller var det fordi frykten dominerte – frykten for å skape skandale, frykten for å bli stemplet som homofob og reaksjonær, eller frykten for å støte mennesker?

Svaret finnes faktisk. Vel å merke for den som har mot nok til å tenke politisk ukorrekt.

– – – – –

%d bloggere like this: