Israelske eller saudiarabiske poteter?


 I går havnet jeg i et aldri så lite etisk dilemma. Jeg skulle kjøpe poteter på Rema, og valget sto mellom israelske og saudiarabiske nypoteter. Ikke var det mulig å kamuflere valget mitt bak forskjell i pris heller, idet begge slagene kostet 17.35 pr. kilo.

Skulle jeg kanskje kjøpe en pose israelske poteter?  Israel, en av de få demokratiske stater i sin region, med stor grad av trykkefrihet, talefrihet og trosfrihet, men som altså har gått til aktiv og brutal blokade av et regime som har som uttalt mål å utslette staten Israel. Dette regimet bruker Iran som våpenleverandør og skyter stadig raketter over den israelske grense.

Eller skulle jeg kjøpe saudiarabiske poteter? Saudi-Arabia, som ifølge Amnesty har sikkerhetsstyrker som opererer som dødsskvadroner, som bruker lemlestelse, steining og halshugging som en del av sin straffepleie, som fyller sine fengsler med politiske fanger og som dessuten har dødsstraff for saudiere som ønsker å bli kristne. Et land hvor kvinner ikke får kjøre bil, et land som ikke tar imot politiske flyktninger og  har et stort antall fremmedarbeidere som er bortimot rettsløse.

Skulle jeg høre på Kristin Halvorsen og Bård Vegar Solhjell – begge øvrighetspersoner jeg burde lytte til – burde jeg sannsynligvis kjøpe posen med de saudiarabiske potetene. Min egen samvittighet tenderte til å mene det motsatte. Og som nordmenn flest synes jeg det er ubehagelig å fronte noe som er politisk ukorrekt.

Dermed var jeg midt oppi det gamle dilemmaet – øvrighet eller samvittighet?

For meg ble det imidlertid ganske klart. Det ble pizza.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Du skjønner, kristne er faktisk ganske fredelige mennesker….


– – – –

Til stadighet leser vi om at kristne mennesker blir diskriminert, trakassert, fengslet og massakrert. Ofte uten de store overskriftene eller reaksjonene. Tallene er usikre, men man opererer med et anslag på ca. 160.000 kristne som hvert år må bøte med livet på grunn av sin tro. Et-hundre-og-seksti-tusen! Det er ganske mange mennesker, uten at avisoverskriftene helt klarer å henge med.

Og ofte framstiller media udet som om det er ”sammenstøt mellom ulike religiøse grupper”. Definert, klassifisert, stemplet som uinteressant og ferdig med det. Vi vet jo at disse ”relliøse” krangler, eller hva? Og hva de krangler om er ikke godt å vite alltid….

Det media ikke ser, er at det i at overveiende grad er kristne som blir forfulgt. Ja, kristne er faktisk den mest forfulgte trosgruppe i verden. Og de tar som regel ikke igjen. Selvsagt – unntak finnes – hvem klarer i lengden å se på at venner og familie blir drept uten å kjenne trang til hevn – men svært ofte er det de kristne det går utover.

Kristne, som av mange blir betraktet som intolerante, undertrykkende og maktsyke, er faktisk ganske fredelige mennesker som ofte finner seg i å bli diskriminert og forfulgt. Fordi de har en herre som sa at man skulle vende det andre kinn til (mat. 5, 39). Som sa at ”har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere (Joh 15,20). Som sa at ”salige (=lykkelige) er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld”. Kristen tro er faktisk ganske fredelig.

La meg gi et eksempel. Dagbladet  2/8 2009 hadde en artikkel med tittelen ”Kristne angrepet og brent levende i Pakistan”. En fryktelig hendelse hvor en gjeng muslimer – igjen – har beskyldt de kristne for å ha skjendet Koranen og reagert med å brenne seks mennesker til døde. Ingen steder ser vi kristne gå til angrep på mennesker fordi Bibelen skjendes. Og eplekjekke Otto Jespersen fikk ustraffet brenne en bibel på torget i Ålesund, men hadde aldri turt å brenne Koranen på Grønland Torg.

Så hvorfor later våre samfunnskommentatorer som om all religion er like fredelig? Hvorfor gjør ingen en kvalitativ analyse av hva ulike religioner lærer, og dernest ser på hva de praktiserer, og så trekke sine slutninger av dét? Er det for mye forlangt av oppegående mennesker? Er det kunnskapsløshet, eller er det rett og slett god, gammeldags feighet som preger dem? Eller er det korstogsspøkelset som aldri mister sin virkning? (I parentes bemerket – korstogene kommer jeg til å skrive mer om en annen gang, og de var ille nok – men løsningen er ihvertfall ikke så enkel som at korsfarerne fant oppskriften på sin militære aktivitet i Jesu lære).

Vel – la oss ta en liten ekstra titt på artikkelen – for å vise at de kristne ikke bare er fredelige andre steder i verden, men faktisk ganske fredelige her i Norge også. Nederst i dagblad-artikkelen ble det lenket til en del blogger. En av bloggene hadde tittelen ”Endelig har muslimene gjort noe nytte for seg” – og med ingressen ”de har begynt å brenne kristne levende”. Bloggen ble stående – ingen meldte den eller krevde den slettet, tydeligvis.  Og det interessante spørsmålet er – hvor lenge ville en sånn lenke blitt stående dersom en gruppe homofile hadde blitt overfalt og brent levende – og noen la ut en tilsvarende blogg med tilsvarende ytringer? Hvor lenge ville bloggen blitt stående? Ville media ropt opp og forlangt opprydding fordi Dagbladet ikke slettet den?  Ville den blitt politianmeldt? Eller ville man latt den være i fred?

Jeg bare spør. Og du vet kanskje svaret…

 

Norge – annerledeslandet


– –

Norge er landet der man helst ikke skal be for maten i barnehagene. Men Norge er også landet der man tillater muslimske sanger i barnehager, og hvor forståsegpåerne mener at dette ”synliggjør mangfoldet og dermed fremmer flerkulturell forståelse”. Og samtidig som kunnskapsministeren i Stoltenbergs forrige regjering var krystallklar på at ”å du, som metter” var en forkynnende sang som måtte forbys, så kan man i Norge oppleve at kommunale barnehager med muslimsk personale nekter barn å ha salami på matpakka.

Norge er landet hvor sterke krefter har fått med seg menneskerettsdomstolen i Strasbourg på at man helst ikke skal lære for mye om kristen tro i skolene. I Norge blir det også ramaskrik om det viser seg at Norad har gitt støtte til fattige gjennom lokale kristne som kanskje også gjør noe så vederstyggelig som å evangelisere. Men Norge er også landet som støtter koranskoler i Pakistan og Afghanistan med millionbeløp, uten særlig kontroll med hva de underviser på disse skolene. Og det i Pakistan – et land som i utgangspunktet praktiserer en massiv undertrykkelse av ikke-muslimer, har en gjennomkorrupt politisk kultur og er regnet som en av verdens minst stabile stater.

I tillegg er Norge landet som støtter politiske dissidenter verden over – fordi politisk frihet og det å få uttrykke sin mening er så avgjørende viktig. På samme tid forventer vi at hjemsendte kristne flyktninger skal holde kjeft om sin tro for å unngå forfølgelse. Og Norge synes det er greit å støtte Vietnams regime med 80 millioner i året, på tross av myndighetens hardhendte behandling av landets troende.

Norge er også landet som gir en ekstremist som Mullah Krekar opphold, fordi han kan risikere å bli dømt til døden av sine egne – på tross av at han har gjort forbrytelser mot sitt eget folk. Kristne iranske flyktninger, som risikerer lynsjing eller dødsstraff hjemme, sender vi tilbake.

Norge er – i sannhet – annerledeslandet!

Er alle religioner like fredelige….?


Til stadighet leser vi om at kristne mennesker blir diskriminert, trakassert, fengslet og massakrert. Ofte uten de store overskriftene eller reaksjonene. Tallene er usikre, men man opererer med et anslag på ca. 160.000 kristne som hvert år må bøte med livet på grunn av sin tro. Et-hundre-og-seksti-tusen! Det er ganske mange mennesker, uten at avisoverskriftene helt klarer å henge med.

Og ofte framstiller media udet som om det er ”sammenstøt mellom ulike religiøse grupper”. Definert, klassifisert, stemplet som uinteressant og ferdig med det. Vi vet jo at disse ”relliøse” krangler, eller hva? Og hva de krangler om er ikke godt å vite alltid….

Det er – svært ofte – kristne som blir forfulgt, som oftest uten å ta igjen!

Det media ikke ser, er at det i at overveiende grad er kristne som blir forfulgt, ofte uten å ta igjen. 7. januar meldte VG og Vårt Land om at seks kristne egyptere ble skutt på vei fra midnattsmesse. 8. januar melder VG og Vårt Land om at tre kirker i Malaysia ble satt i brann av radikale muslimer. Og sist sommer ble seks kristne brent levende i pakistan. Toppen av isfjellet av en verden hvor kristne blir ille behandlet, og stort sett uten å ta igjen.

Kristne, som av mange blir betraktet som intolerante, undertrykkende og maktsyke, er faktisk ganske fredelige mennesker som ofte finner seg i å bli diskriminert og forfulgt. Fordi de har en herre som sa at man skulle vende det andre kinn til (mat. 5, 39). Som sa at ”har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere (Joh 15,20). Som sa at ”salige (=lykkelige) er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld”. Det er ikke så lett å komme forbi utsagn fra Paulus om å lide vondt for Kristi skyld. Kristen tro er faktisk ganske fredelig.

Et lite eksempel:

La meg  utdype et eksempel. I Dagbladet 2/8 2009 sto artikkelen ”Kristne angrepet og brent levende i Pakistan”. En fryktelig hendelse hvor en gjeng muslimer – igjen – har beskyldt de kristne for å ha skjendet Koranen og reagert med å brenne seks mennesker til døde. Ingen steder ser vi kristne gå til angrep på mennesker fordi Bibelen skjendes. Og eplekjekke Otto Jespersen, som ustraffet fikk brenne en bibel på torget i Ålesund, hadde aldri turt å brenne Koranen på Grønland Torg.

Så hvorfor later våre samfunnskommentatorer som om all religion er like fredelig? Hvorfor klassifiseres forfølgelse som «religiøs uro», og så ferdig med det? Hvorfor gjør ingen en kvalitativ analyse av hva ulike religioner lærer, og dernest ser på hva de praktiserer, og så trekke sine slutninger av dét? Er det for mye forlangt av oppegående mennesker? Er det kunnskapsløshet, eller er det rett og slett god, gammeldags feighet som preger dem? Eller er det korstogsspøkelset som aldri mister sin virkning? (I parentes bemerket – korstogene kommer jeg til å skrive mer om en annen gang, og de var ille nok – men løsningen er ihvertfall ikke så enkel som at korsfarerne fant oppskriften på sin militære aktivitet i Jesu lære).

Et lite eksempel fra norsk virkelighet:

Vel – la oss ta en liten ekstra titt på artikkelen – for å vise at de kristne ikke bare er fredelige andre steder i verden, men faktisk ganske fredelige her i Norge også. Nederst i dagblad-artikkelen ble det lenket til en del blogger. En av bloggene hadde tittelen ”Endelig har muslimene gjort noe nytte for seg” – og med ingressen ”de har begynt å brenne kristne levende”. Bloggen ble stående – ingen meldte den eller krevde den slettet, tydeligvis. Og det interessante spørsmålet er – hvor lenge ville en sånn lenke blitt stående dersom en gruppe homofile hadde blitt overfalt og brent levende – og noen la ut en tilsvarende blogg med tilsvarende ytringer? Hvor lenge ville bloggen blitt stående? Ville media ropt opp og forlangt opprydding fordi Dagbladet ikke slettet den? Ville den blitt politianmeldt? Eller ville man latt den være i fred?

Jeg bare spør. Og du vet kanskje svaret…

%d bloggers like this: